Lekebilen

Paa veg til bussholdeplassen faar jeg oeye paa en liten gutt som skal krysse vegen. Den hvite skjorta er moekkete med noen opprevne knapper. Shortsen rekker gutten til litt over knaerne. Den sitter stramt over rumpa og laara. Bukseknappen er borte, og smekken er halvveis igjen, men shortsen er fremdeles brukelig. Jeg faar oeye paa en leke som han har festet i en snor. Det ser ut som en bil i foerste oeyekast. En blank bil med blaa hjul. Etter aa ha sett litt naermere paa bilen oppdager jeg at bilen er lagd av en vannflaske med blaa vannflaskekorker som hjul. Mens jeg betrakter bilen og den skjoenne gutten gaar det opp for meg hvor mye en leke kan glede et barn. Gutten betrakter bilen og passer godt paa den mens han trasker over vegen. Han smiler til meg, og jeg gir han et stort smil tilbake. Maaten menneskene i Dar benytter seg av alt og ingen ting fasinerer meg. I Norge ville aldri et barn hatt en lekebil lagd av en plastikkflaske og korker. Det er for simpelt!

Primary school drop-out rate alarming!!

"Some, 1581 primary school pupils failed to complete standard seven for various reasons, including pregnancy and truancy (absense) between 2005 an this year.
Mpanda District Commissuioner Tobias Mazanzala told the Prime Minister, Mr Edward Lowassa, on Tuesday that many girls got pregnant before reaching the seventh year at scholl.
He told the premier that some pupils left school due to hardship and others got married. He said this year, 386 boys and 140 girls abandoned studies in primary schools. Mr Mazanzala told the premier that reports this year show that primary school drop-outs reached 14 per cent, while in secondary schools 5 per cent failed to finish studies."
Daily News

Wales, min soete, toeffe nabo!!

Her sitter vi paa lasteplanet til en bil paa vei hjem fra en komfirmasjon.

Utrolig behagelig aa ikke ha sikkerhetsbelte, bilsete og tak over hodet.

Herlig!!!

Det foerste bryluppet i Tanzania! Meg i Kitenge :)

How to take the Daladala!!

Vi staar langs vegen aa venter. Det tar ikke lange tida foer vi faar oeye paa daladala'n vaar. Jeg strekker ut haanda i tegn paa at den skal stoppe. Daladala'n kommer i stor fart, men klarer allikevel aa stoppe saa og si rett foran oss. Foerst da ser jeg at bussen er stappfull. Busskonduktoeren henger ut av daladala'n som en port for aa holde menneskene inne i bussen. Litt usikker paa om jeg kommer til aa faa plass presser jeg meg inn i daladala'n. Joda, vi faar alltid plass til noen fler. I daladala'n er alle hjertlige velkommen! Mellom skolebarn, forretningsmenn, ungdommer, en dame med hoener i veska, en mann med en svaer dunk med vann, svette kropper, store kropper og konduktoeren som har gitt opp aa samle inn penger for bussturen, staar ei blond mzungu. Hun begynner aa kjenne varmen og svetten paa kroppen. Armhulen til en mann befinner seg rett ved ansiktet, og mzunguen kan kjenne alle kroppene rundt seg. Selv om det er trangt og intimt finner jeg situasjonen sosialt og koselig. Vi gir hverandre smil, vennlige blikk, en liten morsom kommentar i ny og ned, og vi forsikrer oss at alle har det bra. Daladala'n beveger seg sakte men sikkert framover i morrasroesjet. Andre daladalar trenger seg paa for aa faa plass i koeen etter en busstopp. OY, det var centimeter fra vi kraesja!! Alt er i orden, saa vi kjoerer videre. Langs vegen ser jeg alle slags mulige selgere som roper ut for aa faa noen til aa kjoepe varene. Kjoep dagensavis, epler, leker, fotballer, vann, bananer eller lommetoerkle! Selgerene loeper ved siden av biler, daladalar, sykler, kjerrer. De trenger god utholdenhet for aa holde farten med kjoeretoeyet dersom de skal selge noe.

Kroppen begynner aa verke litt der jeg staar sammenklemt inne i daladala'n . Svetten paa kroppen bestaar naa av andres kroppssvette og selvfoelgelig min egen. En saftig blanding. Daladala'n stopper paa siste holdeplass og alle kommer seg ut av bussen paa litt forskjellige maater. Noen klarer aa skalle hodet i doerkarmen paa vei ut. Pole, asante :) Noen kommer seg ut paa en elegant maate, mens andre presterer aa snuble paa vei ut. En strekker ut en haand for aa hjelpe vedkomne opp fra bakken, og forsikrer at alt er i orden.
Ja, det var nok en busstur i Dar :)

Toaletten/badet i leiligheten.
Her faar vi av og til besoek av kakkerlakker,
maur, firfisler og andre insekter.

Meg i Kitenge: A real Tanzanian woman

Husmorjentene

Dere skulle sett Sissil og meg paa loerdag. Vi hadde en ordentlig vaskedag. Naa skal dere hoere... Vi stod opp ca. kl. 08, litt klamme og svette etter nok en varm natt i Dar. Deretter spiste vi en god porsjon med kornblanding. "Uten mat og drikke, duger helten ikke"! Det har jeg laert i Norge :D Naar man spiser frokost foerer det alltid med seg litt oppvask. Saa etter frokosten tok vi med oppvasken ut for aa vaske opp. Rett utenfor huset vaart finnes det en slange som vi faar vannet fra. Noen ganger kommer det vann ut av slangen, andre ganger ikke. Vi fylte en balje med vann og puttet oppvasken opp i. Og saa var det bare aa vaske opp for haand, og toerke etterpaa. Som dere sikkert vet saa blir klaerne skitne og klamme etter bruk, og det foerer til det velkjente ordet "skittentoey". Vi har ikke vaskemaskin, saa vi er pent noedt til aa vaske klaer for haand. Nok en balje med vann, litt Omo vaskepulver, roere i vannet for aa loese ut saapa, putte klaerne og alt det som skal vaskes opp i, la det ligge litt, for deretter aa vaske klaerne for haand. Vi ma gnikke og gnu for aa faa det rent, ogsaa maa vi ikke glemme aa skylle ut saapa. Til slutt skal klaerne henges opp paa snora. Dette tar paa baade paa kropp og sjel. Slitsomt og ikke minst vondt for vaare oemfindtlige, pene, hvite hender. Saar paa knoker. Litt blod her og der :D Det skal bli godt aa faa litt herda hender, slik at vi ungaar aa faa saar. Men arbeidsdagen var ikke ferdig der. Gulvet i leiligheten maa jo vaskes, og da for haand. Saa Solvaar tok en klut, la seg ned paa alle 4 og vasket gulvet saa det ble skinnende rent. Nesten som aa komme til et nytt hjem. Og gjett om det var moekkete! Det var sand og haar overalt. Vi faar jo en del besoek, pluss at baade Sissil og jeg roeter litt ;) Da vi endelig var ferdig, var jeg helt kliss bloet av svette. Dermed var det bare aa hoppe i "dusjen". Vi har ikke dusj skjoenner dere. Badet bestaar av gulv med et hull (toalettet), ogsaa har vi en stor donk med vann. Naar vi skal ta en dusj, bruker vi en kanne, fyller den med vann, og heller vannet over oss. Og vannet, saapa og shampoon renner ned i toaletthullet. Jeg husker at den foerste gangen jeg skulle ta en dusj, foelte jeg meg som et steinalder menneske. Men naa finner jeg det veldig enkelt og behagelig. Vannet er godt og kaldt, og i denne temperaturen er det rene herligheten aa faa tatt en dusj. I tillegg bruker du mindre vann, og ikke noe stroem. ENOEK vet dere!! Begynner aa bli veldig flink paa ENOEK altsaa.

Naa vet dere litt om hvordan jeg lever i Dar, men jeg vil at dere skal vite at jeg trives og at jeg setter pris paa alt det jeg har her. Vi har to stekeplater, mulighet paa vann rett utenfor doera, toalett som ser ordentlig ut, hver vaar seng, og det er faktisk ikke alle som har det saa godt som oss. Langt ifra! Folk maa gaa langt for aa faa tak i vann. Felles toalett i nabolaget. Ingen komfyr. Hele familien sover i en seng. Noen paa gulvet. og naa snakker jeg ikke om et faatall, men flertall av befolkningen. Du laerer veldig mye om takknemlighet i Tanzania. Vi passerer tiggere hver dag paa gata. Alt fra barn til gamle. Mange av de som tigger har et handikap. De kan mangle lemmer paa kroppen, bein, armer, fingre, hender, foetter, eller de har alt for tynne bein som de ikke har mulighet til aa gaa paa... Her ser jeg dem hver dag, og allerede naa begynner jeg aa bli vant til det. Det er dumt at det gaar mindre og mindre inn paa meg, men i hvertfall sitter jeg igjen med tanken at "jeg har det veldig godt".

Solvor i Dar es Salaam!!

Siden jeg ankom Dar es Salaam for ca 2 uker siden, har jeg opplevd utrolig mye. Maa nok innroemme at jeg fikk litt kultursjokk de foerste dagene. Alt var anderledes. Kultur, spraak, levestandar, trafikk, daladala (buss), mat, temperatur, hus, toalett, hiearki, oppdragelse, kleskode, hoeflighet, machokultur..osv. Det var en stor overgang fra aa komme rett fra Norge via Uganda. Nordmenn, dere har saa enormt mye aa vaere takknemlige for!! Etter at det hadde gaatt noen dager, klarte jeg fint aa omstille meg til levemaaten her. Vet dere hva! Jeg savner ikke TV, varmt vann, sittbar toalett, komfyr, masse klaer, dusj, moebler, facebook/internett hver dag, vaskemaskin, oppvaskmaskin, mediautstyr osv. Det er faktisk godt aa leve primitivt, og jeg bryr meg mindre om materielle ting. Jeg har det fint!! :) Befolkningen er ogsaa veldig hjelpsomme. Vi har faatt hjelp og opploering i klesvask for haand, afrikansk matlaging, og hvordan forstaa kulturen bedre. Tror nok at jeg kommer til aa savne nabolaget veldig naar jeg drar. De er fantastiske mennesker, og vi legger godt merke til at de bryr seg om oss og at de setter pris paa oss.

Mzungu har blitt et daglidags uttrykk i Dar. Kan ikke akkurat si at det er mange hvite her. Dersom vi tar oss en tur til sentrum (Posta, City senter), vil vi kanskje se 2 stk i loepet av oppholdet. Saa vi skiller oss ut ja! Vi blir lagt merke til overalt hvor vi gaar, og det er ikke alltid like goey. Naa faar vi erfare hvordan det foeles aa vaere anderledes, og jeg tror at det kan vaere litt sunt aa ha erfart det. Men machokulturen er her i stor grad.

Tro betyr veldig mye for befolkningen, og alle har en Gud de tror paa. Enten er du muslim eller kristen, og tro er ingen privat greie. De spoer rett ut hva du tror paa uten aa noele, og jeg liker det. Aapenhet i forhold til religion er viktig. Jeg misunner den sterke troen de har , for uansett hvordan forholdene er, saa takker de Gud. De er mye flinkere enn nordmenn til aa takke, og etter hva jeg har sett og opplevd i Dar, saa har dem langt ifra saa mye aa takke for enn det nordmenn har.
Takk i vei!! Gud setter pris paa takknemlighet, spesielt fra de som har blitt velsignet rikelig av Gud.

Min verden på Hald

Vi holder nå på med å planlegge en Norsk kveld for de internasjonale studentene. Det er sikkert ikke bare bare å komme til vår lille verden opp i Nord. Norge er kanskje av en helt annen "verden" enn det de er vant til. Så planen er da å la dem få bli mer kjent med vårt kjære og dyrebare land, slik at de kan bli mer klar over hvordan vi lever her i Norge. Jeg tror dette kommer til å bli kjempe bra, og vi har kommet opp med mange gode forslag for Norsk Kvelden. Da vi skulle sette oss ned for å finne ut av typiske norske skikker og tradisjoner, fant jeg fort ut at vi har mye å lære av de internasjonale studentene. Høflighet har en helt annen betydning i f.eks Uganda enn i Norge. Jeg kan merke at jeg kan bli skikkelig flau over måten vi oppfører oss på, når jeg sammenligner skikkene med deres skikker. Ja, vi har nok mye å lære når det er snakk om høflighet her i Norge.

Jeg vil også fortelle litt om hvordan det var å begynne på Hald. Da jeg først kom hit, hadde jeg med meg 3 bagger...ja, de var fulle av klær. Under pakkinga hjemme følte jeg at jeg endelig hadde klart å pakke smart. Jeg har det med å pakke for mye, så jeg var godt fornøyd da jeg var ferdig. Jadasådet. Og inn kom jeg på Hald med 3 store bagger, og Juliana (min romvenninne fra Tanzania) møtte meg i resepsjonen og fulgte meg inn på rommet. Jeg begynte å pakke ut sakene mine for å plassere det i klesskapet...og jeg fant fort ut at jeg trengte endel plass. Men det var ikke noe problem for Juliana hadde bare med seg en vanlig bag og hun trengte derfor ikke hyllene i klesskapet. Dermed var det bare å kaste seg over alle hyllene i skapet. Lucky me!! Akkurat da følte jeg meg elendig. Her kom jeg med 3 bagger, masse klær, klær som jeg kanskje ikke kom til å bruke under oppholdet på hald, og jeg følte meg typisk norsk!! Typisk norsk fordi jeg har alt for mye klær, typisk norsk fordi jeg bruker alt for mye penger på meg selv, typisk norsk fordi jeg kjøper det jeg vil ha...skjønner? Typisk norsk er kanskje ikke så bra allikevel... Jeg har nå fått en del aha-opplevelser her på Hald, og jeg har lært mye om det å sette pris på livet her i Norge og på alt det jeg har. Men når alt kommer til alt så betyr ikke det materielle en dritt for at jeg skal ha det bra. Jeg har mye å lære, og jeg føler at jeg er på god vei...

Sjallabais

Vi har nå fått etablert oss godt på Hald og undervisningen er i full gang. Mye nytt og mange spennende opplevelser.