Klarte det!! Jeg naadde toppen av Kilimanjaro!!

Vi startet paa ettermiddagen den 20 februar fra Kilimanjaro gate, Marangu Route, og der i fra bar det seg oppover fjellet. Motet og humoeret var paa topp, og jeg kjente meg nesten som tilbake i Norge. Naturen var fantastisk flott, og temperaturen behagelig. Foerste campen var Mandara Hut som ligger paa 2700m. Neste dag gikk vi videre til Horombo Hut og paa veien slo vi til med sang, latter, utallige pauser pga tisstreng, blomsterbilder, naturbilder, lekebilder, ogsaa maa vi ikke glemme aa hilse paa folk naar man klatrer Kili. Vi moette ogsaa paa noen gravplasser som laa langs stien. Det var baerere og turguider som hadde doedd pga kulde og mye tungt aa baere. Skummelt! Da vi kom til Horombo, ble vi plasser i en hytte med 2 tyskere som lo av alt det vi sa. Artig! Den natten var bitendes kald, og vi fikk nesten ikke blund paa oeynene. Hakuna matata! Vi vaaknet neste morgen og plutselig hadde vi faatt en ny guide og 2 svensker med paa slepet. Hvordan skulle dette gaa?

Vi trasket videre oppover til Kibo paa 4703m, og der var det jamen kaldt. Tru meg!! Der fikk vi sove noen faa timer foer vi ble vekket klokka 23.00 for aa naa toppen. Fikk forresten ikke sove noe. Typisk! Vi tokm paa oss alt det vi hadde av klaer, og begynte den tunge klatringa opp Kili. Det var drit tungt og jeg foelte at jeg skulle besvime 1000 ganger. Ikke nok med det, jeg klarte aa kaste opp 6-7 ganger paa veg opp. Hadde ingen anelse at det skulle vaere saa tungt. Da jeg naadde Gilmans point paa 5685m var jeg tom for krefter, men neida, videre maatte vi. Vi skulle til topps, uten mat i magen. Dermed ble vi dratt videre til Uhuru peak paa 5895m, Toppen av Kilimanjaro. The roof of Africa!! Da jeg kom fram maatte jeg bare legge med ned paa en av steinene, og plutselig begynte solvaar aa graate... Skjoenner ikke det der? Trur det hadde noe med gleden av aa komme paa toppen og smerten av aa klatre Kilimanjaro. For det er jamen ikke lett!!! Saa der laa jeg paa toppen av Afrika og graat. Slaa den!

Men hvordan i alle dager kommer man seg ned av dette fjellet? Nei, det skal jeg si deg. Man trenger hjelp, i hvertfall for de som er svake og tomme av energi. Jeg orket nesten ikke aa flytte beina. Dermed kom to hjelper paa hver min side og hjalp meg ned fjellet. Takk og pris for det. Hadde jo ikke tenkt aa bosette meg oppaa der. Da jeg igjen ankom Kibo, la jeg meg rett i seng og sovna som en baby ca 1 time, deretter var vi pent noedt til aa gaa viderer til Horombo. Om vi ville eller ei!! Jadasaadet, saa gjorde vi det da.

Den natten sov jeg som en stein i Horombo hytta. Beina mine verket av smerte og det ble et slit aa komme seg ned til Gaten igjen. Jeg ble baert paa ryggen opp til flere ganger. Kanke skjoenne at denne kroppen skal svikte naar jeg foerst er paa Kili... Foelte meg som bestemor selv. Da vi kom fram til Gaten var jeg overlykkelig! Jeg hadde klarte det!! Men kroppen verkewt av smerte og jeg klarte saa vidt aa gaa. fremdeles er kroppen litt sliten etter turen. Men Jeg er bare stor fornoeyd for at jeg har klart det!! I've done it!!!
WoW!!

How old are you spiritually?

How old are you spiritually? Pastoren stilte spoersmaalet ut i folkemengen som hadde samlet seg for aa hoere Guds ord. Alle satt still og lyttet til det pastoren hadde aa si. How long have you been a Christian? Oi enda et spoersmaal aa tenke over. Jeg tenkte meg om... Egentlig hele livet. Pastoren gjenntok igjen "How old are you spiritually"? Da kom det for meg at siden jeg har vaert kristen hele livet burde jeg vel vaere en "superkristen" naa. Dette spoersmaalet burde flere stille seg en gang i blant. Dersom du er kristen er det viktig at du ikke stagnerer eller faller tilbake, men stadig strekker deg etter det som ligger foran og soeker Guds ord. Det er saa lett aa tenke "jeg trur jo paa Gud og Jesus saa da er jeg vel reddet, for det handler jo bare om tru". Jeg trur Gud vil vi skal utvikle oss, slik at han igjen kan bruke oss som redskaper for aa formidle det glade budskap. Dersom vi gaar til kirken hver soendag uten aa faa noe aandelig vekst, hva er da vitsen med aa gaa. Kanskje du faar bedre samvittighet av aa gaa i kirken. Etter Gudstjenesten kom jeg til aa tenke paa mitt kristenliv og hva jeg gjoer for Gudsrike. How old am I Spiritually???

Svaneprinsessen

Birgitte i dansepositur langs stranda nord i Zanzibar

Solskinnsdag!

De skjoenne jomfruene paa stranden i Zanzibar.

Birgitte kom helt fra Norge for aa besoeke MEG!