torsdag 19. november 2009

To luker i himlen

Det største mysterium er ikke mer
enn det at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker til himlen går opp.

Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser av Gud er til.

Andre Bjerke

Emilie kom til verden den 30 september. Ei lita trulte som veide 3850 g og var 50 cm lang. Et mirakel og et mysterium på hvordan denne lille jenta har blitt til på et slikt underfullt vis. Det er så mye jeg ikke kan forstå. Men ett vet jeg, denne jenta som jeg kan kalle meg tante til, er og blir et mirakel. Alle bekymringer blir borte når Lille Emilie ligger inntil deg. En stemning av ro og fred siger inn i hjerteroten, og Solvår blir så myk så myk.
Velkommen til verden Emilie!

søndag 26. juli 2009

Er jeg bra nok?

Hva skal til for å være bra nok? Bra nok for andre mennesker og bra nok for Gud. Jeg trur ikke jeg har vært alene med å streve etter å bli bra nok. Gjøre det som er det rette. Behage andre og ikke minst Gud. Vi har en Bibel å gå ut ifra. Der står det noen retningslinjer om hvordan man bør leve et liv som en kristen. Det er lett å trekke i noen tråer og la andre få være i fred. Akkurat som at det er noen bud som gjør deg mer syndig ved å bryte dem enn andre.

Hvorfor??

Hm, jeg vet ikke. Jeg lar det stå opent.
Men er det et slikt liv Gud vil vi skal leve? Leve etter å gjøre andre mennesker tilfreds. Tenke etter at hvordan man skal oppføre seg i forskjellige settinger for ikke å støte noen. Gamle eller unge. Mitt liv fra da jeg var liten og til nå befinner seg i to forskjellige stadier. Regler, bud, Gudsfrykt, deriblant menneskefrykt, fordømmelse, synd, hvordan te seg og kle seg, sømmelighet, og jaget etter å bli mest mulig syndefri sto i høysetet.

Nå har jeg fått nok! Det er ikke sånn jeg vil leve. Aldri kunne slappe av. Ikke få lov til å leve sitt eget liv. Høre på formaninger fra andre, spesielt de eldre. Fornekte seg selv. Hvem er jeg egenlig? Hva står jeg for? Hva trur jeg på? Kan jeg få lov til å tru på min egen måte, uavhengig av andre? Er det akseptabelt? Blir jeg akseptert da? Kanskje, kanskje ikke.

Respekt! Det er det det er snakk om. En bønn om å bli respektert og ikke dømt. Ikke la andre styre ditt liv. Det å tru på seg selv, og tru på at Gud har skapt deg slik du er med dine tanker og meninger. Jeg trur man mister seg selv ved å trykke sider ved seg selv ned og skamme seg over dem.
Elsk Gud, Elsk mennesker, men ikke minst Elsk deg selv!

onsdag 8. juli 2009

Mer! Mer!

Manhatten!
På Ground Zero (enden av veien) skal det nå bygges et minnesmerke og et nytt tårn "Freedom Tower" som vil bli høyere enn the Twin Towers med antennen og spiren.

The proud Gay Parade var skapt liv og røre i New York den 28 juni.
Flatiron Building var den mest eldste (1902) og overlevende skyskraperen i New York på 87 m høy og 2 m bred på spissen.

Familien Wennersgaard på båten til The Statue of Liberty. I bakgrunn har vi Manhatten og New York.

New York! The Big Apple!

Times Square i vår guidet turbuss! Guiden vår sang ABBA låter for oss...ikke værst :D
The Empire State Building: 381 m høy, 443 m med antennen, 102 etasjer, første bygningen på over 100 etasjer. Den høyeste bygningen gjennom 39 år fra 1931.
The Statue of Liberty: En gave til Amerika fra Frankrike som et symbol på landenes gjensidige vennskap. Avduket i 1886. Nå et symbol på frihet og demokrati.
Central Park: 3,4 km2 stor rektangulær park.
Mamma og pappa ved Hudson river før New York kaller. Kartlesing var alfa og omega på turen.

A trip over the Atlantic Ocean - USA

1 natt i New York, og hotell standaren var rimelig simpel. Vi 3 jentene befant oss om natte i en 1.20 seng med liten rom for utfoldelse og en nokså intim natt.
Our Lifeguide in action on Virginia Beach!
The biggest icecream ever for 5 persons. Det kostet oss ca 60 kr (9 dollar).
Sunset near Washington, closer to Lorton.
The white House godt bevoktet av polititet.

lørdag 4. juli 2009

Norge vs USA

Jadasådet. Jeg tok turen over til USA den 16 juni. Min lillesøster Sunniva jobber eller jobba som aupair i Lorten, et sted ved Washington, og mine foreldre, lillesøster Vilfrid og jeg bestemte oss for å besøke henne.

Washington er en fantastisk fin by som består av mange fine og gamle bygninger. Pentagon, The Capital, Washington Monument, Arbraham Lincons grav, Arlington cemetary, Det Hvite Hus mm. Videre fikk vi tatt en titt på Virginia Beach og selveste New York! New York bør oppleves! Jeg har aldri følt meg så liten som da jeg befant meg i The big Apple. Jeg ble svimmel av å se opp på de høye skyskraperne, og det føltes ut som de skulle falle over deg. Høres en smule pingle nå, men jeg tuller ikke! Frihets Gudinnen, The Empire State, Ground Zero, Central Park, Time Square, Broadway, 5th Avenue, Brooklyn Bridge mm. Mektig!! At på til fikk vi være med på The Gay Prouds Day ;) Jada, mye morsomt å se på.

Men det jeg vil fram til er at Norge er så annerledes enn USA at det går fint an å få kultur sjokk også i USA. Det første inntrykket jeg fikk av USA var mennesker som visste det beste, patriotisme, alt i XXL, store hus, flotte biler, tykke mennesker, Hamburger, gigantiske supermarked, mat i XXXL embalasjer, fast food restauranter overalt, høylytte mennesker, tips her og tips der. Nå høres det ut som jeg ikke trivdes i USA, og det er ikke sant. Det var en flott tur, men jeg kunne aldri tenke meg å bo i USA. Det ble litt for mektig for lille meg. Jeg er visst en sjenert Ola Nordmann.

mandag 15. juni 2009

Dikt av Arnulf Øverland

Du må ikke sitte trygt
i ditt hjem og si:
"Det er sørgelig, stakkars dem!"
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett
som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust
av min stemme;
Du har ikke lov til
å gå der og glemme!

onsdag 10. juni 2009

En liten oversikt...

Mye har skjedd den siste tiden som jeg ikke har fått oppdatert. Vil bare oppsummere litt for dere om hva som har skjedd fra januar 2009 og fram til nå :)
  • Jeg dro til Tanzania 25 desember og kom hjem 11 januar
  • Fikk malaria på slutten av oppholdet
  • Har slitt litt med sykdom siden (slapp og ikke i form), men nå føler jeg meg bra!
  • Har blitt testet for kysse-syken -negativt svar
  • Ble sammen med Ole Jørgen 25 januar (min første kjæreste!)
  • Har hatt 2 eksamner i treningslære som jeg har fått B på
  • Har enda ikke klippet håret
  • Bestemt meg for å slutte på NIH og starte på Lovisenberg eller Diakonhjemmet
  • Hadde min siste skoledag på NIH 5 juni (liker ikke å slutte på NIH)
  • Drar til USA 16 juni for å besøke lillesøster Sunniva
  • Drar til Nederland 10 august (Ole Jørgens studie land)
  • Drar til Serbia i bryllup 10 september (Ivana`s)
  • Skal jobbe på stange sykehjem i sommer
  • Og nå er jeg klar for landskampen Nederland-Norge og en rekeaften med Ole Jørgen!

fredag 15. mai 2009

Bilder å sjå på

Ole Jørgen og meg i påskesola. Litt sinte, men ellers er alt bra.
Nevøen Jonatan

Simba, Sebastian og Jonatan


Sebastian, Jonatan og barnevogna




mandag 6. april 2009

Mamma og lillesøster på besøk :D

Fredag 3 april tok lillesøster Vilfrid og Mamma Edel turen for å besøke meg i Kirkeveien 104 A. Siden det er snakke om ei søster som er shopping frelst og ei mor som er et wannabee bymenneske, så var det ikke vanskelig å få en slik happening til å forekomme. Lørdag 4 april tok Mamma og jeg en lang tur rundt i Oslo, mens Vilfrid brukte sin tid i Oslo's Shoppinggater, Bogstadveien og Karl Johan. Men det var greit for mamma og jeg siden vi var lite interessert i den slags. "Smaken er som baken, den er delt i to", som mormor pleier å si.
Her hopper vi litt. For nå befinner vi oss nemlig på Thai restauranten Yaya`s i Bogstadveien. En spennende restaurant som er berikt på Thailands flotte natur og begivenheter. Vegger lagd av sukkerrør, Palmer, elefanter, reagge musikk, lyder av bekker som renner og dyr som synger i lufta, kaldt vann i slangen på doen, og Bob Marley hengende på veggen. Maten vi bestilte bestod av ris med en gryte lagd av kokosmelk, grønnsaker, grønn chili og svin. Hmm, maten smakte, men var en smule sterk for mor og Vilfrid som ikke er vant til slik eksotisk mat. Dermed gikk det ned 2 mugger med vann og et vinglass. Dessuten ble det tilsammen to doturer på Vilfrid i løpet av måltiden. Men koselig var det uansett og de fikk en spesiell opplevelse på Yaya's.


Vilfrid har her gjort seg klar for en dag med shopping, mens jeg har kledd godt på meg med vinterkåpa mi, siden Oslo været ikke holder værvarselet om blå himmel og fint vær. Dessuten var jeg forkjøla.

Mamma er ikke av dem som setter seg ned med en kaffekopp og en avis dersom hun ser at her er det noe som kan gjøres. PS. Selv om hun er den fødte kaffekjerringa! Neida, hun begynte å rote i den svære bokhylla vår, som faktisk brer seg over hele den lange veggen vår i stue. Her finner du alt fra "synden i Sverige" til Bibler på mange forskjellige språk. En spennende vegg, men litt trist å se på. Mamma fikk fjernet mange bøker og gjemt dem på helt utrolige steder som jeg aldri hadde tenkt på. Dermed fikk vi flere åpne hylle som vi kunne bruke til pynt takket være mamma!!

Vilfrid har fått skjønnhetssøvnen sin og er snart klar for en dag med shopping. Man trenger å være uthvilt til den slags! Jeg kan tenke meg at det er ganske mange kalorier som blir brent på en slik dag. Nemlig! Og derfor er det jo bra å komme seg på shopping. God trening er det også!
Asta la Vista Baby!




mandag 30. mars 2009

Ridderrennet på Beitostølen

Det 46 ridderrennet gikk av stabelen uke 13 - 2009, og det var en forrykende innsats fra både deltakere og ledsagere. Elevene på NIH fikk oppleve unge og gamle, alt fra mellom 15 til 88 år, som kastet seg ut i skiløypa og alpintbakken enten man var svaksynt, blind, bevegelseshemmet eller aldri hadde prøvd å stå på ski før. Deltakerene var fra 9 ulike land og det ble snakket ulike språk under arrangementet.

Jim, min deltaker fra London, hadde aldri stått på ski før. Han var en svaksynt 47 år gammel mann som var klart bestemt på at langrenn var noe han ville lære seg. Balanse var den første og største utfordringen. Det ble visst noen stygge fall i løypa, men han stod på og gav seg aldri. Det var godt å kunne få lov til å være til hjelp i skisporet og bety noe for deltakerene. Å se mennesker med et handicap og samtidig være vitne til viljen og motivasjonen i hvert stavtak og fraskyv selv om det var alldeles så tungt, gav inntrykk på meg. Man kan mangle bein, armer, øyne osv, men allikevel være god i en idrett. Gleden som deltakerene viste på ridderrennet av bare det å delta var bemerkelsesverdig.

Jim og jeg hadde en fantastisk uke sammen på Beitostølen, i skiløypa, i snøen, på dansegulvet og i baren. :D Han kom jo fra London. Denne uke har fått meg til å tenke mer på hvor viktig det er å sette pris på livet uansett omstendighetene. Ting kan se mørkt ut, men det er vi selv som bestemmer hvordan vi løser "problemet".

søndag 1. mars 2009

Søndagskaffen er nu klar!!

Ei dame på gamlehjemmet i Stange lærte meg ei sang for 2 år siden, som ennå sitter godt og dypt i meg. Så hver gang det var kaffe så sang hun:

"Kaffen er den beste drikk, av alle jordiske drikker. Den styrker kroppen, den styrker sjelen. Helt fra hodet og ned til hælen. Halleluja, hvis vi får noe da..."

Søndagskaffen nærmer seg her i Kirkeveien 104. Og jeg må si meg enig i at den kaffesangen passer ypperlig for å være en kaffetekst. Men glem ikke Fair Trade Kaffe når kaffe først skal drikkes!!





torsdag 19. februar 2009

Men det er ikke mitt ansvar!

Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv de siste dagene som har gått. Jeg vet om mennesker som trenger en ekstra hånd og en ekstra støtte økonomisk. Men hvem er det egentlig som skal gi dem denne ekstra hånden eller noen ekstra penger? Bør jeg la det gå gjennom en organisasjon eller er det bra å støtte enkelt mennesker?
Jeg kjenner en familie i Tanzania med de flotteste barna jeg noen sinne har møtt. 4 fantastiske barn men som brått mistet faren sin høsten 2008 på grunn av diabetes. Nå må de leve trangt økonomisk, og huset som de bor mangler både dør og vinduer. Mor må jobbe fra tidlig om morgenen til sent på kveld for å få ting til å gå rundt.
Igår mottok jeg en melding fra Mor der hun lurte på om hvor mye penger jeg hadde sent til henne i det brevet hun mottok av meg sammen med et kort og noen bilder. Sannheten var at jeg ikke hadde sent noen penger, kun et kort og noen bilder. Det gjorde vondt å høre at hun hadde forventet å få penger og jeg kjente at jeg mistet lysten til å hjelpe etter jeg leste den meldingen. Det å be om penger og forvente å få penger er jo egentlig ikke akkurat høflig. Men er det ikke skummelt hvis en slik oppførsel skal forårsake at jeg velger og ikke hjelpe? Ja, jeg blir skuffet og trist. Det er slitsomt å få slike spørsmål, men for Guds skyld...de trenger jo pengene!!! Jeg begynner å bli lei mine tanker akkurat rundt det spørsmålet der. Er det mitt ansvar å hjelpe? Er det riktig å hjelpe? osv...
For det første så lever vi i en verden. En verden full av urettferdighet med mennesker med ulik levestandar. Jeg, ei norsk jente på 21, lever mitt glade liv i Kristiania. Ingen bekymring, alt er trygt, og framtiden ser lys ut. Penger har jeg nok av, og hvis jeg trenger mer hjelp kan jeg bare ta kontakt med familie, venner eller staten. Alt ordner seg for snille piker. Oh yeah! Og at på til skal JEG begynne å tenke på andre mennesker fra et helt annet kontinent. Vet dem ikke at jeg er student og at jeg ikke har en fast inntekt?! Og så vil de at jeg skal ta ansvar for at de skal få bygd ferdig huset, få sendt barna på skole og at maten blir satt på bordet! Men det utrolige er at jeg faktisk kan være den personen som kan gi dem den hjelpen de trenger. Jeg har pengene, jeg har muligheten og de er mine venner. Student unnskyldningen strekker ikke til når jeg velger å bruke studiepengene mine på meg selv og "jenteting" jeg virkelig ikke trenger. Den egosentriske tankegangen tar knekken på meg, og jeg skammer meg over at jeg er for selvopptatt og stolt. Jeg vil ikke gi penger til mennesker som forventer å få penger!! Hva er det for noe snakk?! Kanskje de som forventer å få penger er de som virkelig trenger å få penger? Alle disse unnskyldingene som vi kommer med strekker ikke til når det gjelder bekjempelse av fattigdom og nød. Og jeg er blant dem som kommer med disse teite unnskyldingene. Jeg er blant dem som vil gi til mennesker som ikke forventer noe. Jeg er blant dem som vil ha god samvittighet. Jeg er blant dem som ikke liker å ofre min dyrebare tid på ting som ikke kommer meg til gode. Jeg er håpløs, men jeg håper og trur jeg kommer til å bli bedre. Det vil jeg i hvertfall! Det finnes kun en verden, og i den verden lever vi som søstre og brødre. Om vi vil det eller ei!

fredag 13. februar 2009

En himmelsk skitur!

Kristine, ei solstråle i klassa, og jeg kom oss ut i det praktfulle vinterværet i går tidlig. Som dere kan se så står det ikke på været for å si det sånn. Godt å bo i Oslo i disse dager :) Vi kom oss ut i løypa og bestemte oss for å gå over sognsvann, et lite vann rett utenfor Norges Idrettshøgskole. Det ble mye knipsing og leking ute i det fri. Etter en halvtime fant campet vi på den enseste øya ute i Sognsvann. Der satt vi oss ned. Lagde en fin benk å sitte på ved hjelp av skia våres, også tok vi fram appelsin og nøt sola som traff oss midt i vårt vakre åsyn. Oh, lovely!
Plutselig hadde klokka gått fra oss, og vi måtte pakke sammen appelsinskalla og traske den korte strekningen tilbake til skolen. Alt i alt regner jeg med at vi nådde toppen 800 m på denne skituren. Det skulle lissom være en oppgavetime der vi selv skulle øve på klassiskteknikk. For å si det sånn, så lignet det mer en god gammeldags søndagstur enn trening på klassiskteknikk. Men det var en heidundranes bra tur!! Maken til fint vær, godt føre, sognsvann på sitt beste og skiløyper som skriker etter oppmerksomhet har jeg aldri vært borti. Begynn på NIH, så får du gratis med vinteropplevelser tur etter tur. Slår aldri feil!

tirsdag 10. februar 2009

Endelig er vinteren her!

En kald morgen. Gradestokken viser minus 15. Den varmeste ytterjakken blir valgt blant de flere jakke alternativene ei norsk jente har. Lue. Skjerf. Votter som tante har tova. Ullvangsokker. Stilongs. Vintersko. Hm, så var det å komme seg ut av den gode varme leiligheten. Kulde møter meg. Det biter i kinna. Oslo-menneskene går stivere syns jeg. Ingen bevegelse i armene under gangen. Armene tett inntil kroppen. Hodet litt ned. Men beina går fort. Veldig fort. Håret blir grått. Også øyenbryna. Alle blir gamle. Morsomt :D

Skoledagen starter. Langrenn klassisk står oppført på timeplanen etter matpausen. Tar på meg masse klær. Vil ikke fryse. Værste jeg vet! Godt innpakket. Tar med meg skiene og stavene og kommer meg ut i det fine vinterværet. Solen lager masse diamanter og krystaller i snøen. Praktfullt. Mange mennesker i skiløypa. Solen skinnner og skinner. Varmen stiger. Må få av meg klær. Var det ikke 15 minus idagmorres? Kan ikke være mer enn toppen 5 minus nå. Nydelig vær og skiføre. Fryser ikke. Vil at timen aldri skal ta slutt. Nyte været og vintern i skiløypa. Godt å være norsk! Vinter! Endelig!

Mange klager. For kaldt. Trafikken stopper opp. Masse snø. Få det bort! Gravlagte biler. Trikker og t-baner som står stille. Forsinkelse. Våte klær. Fryser. Oppgitte mennesker. Ingen ting fungerer! For sent til jobb og skole. Håpløst. Håpløst.

Må smile. Ah, dette har vi godt av. Vi kan ikke ha kontroll på alt. Trur nordmenn ikke takler å miste kontroll. Morsomt. Mange reaksjoner. Men ett vet jeg, jeg er glad for at vinteren er her. Om jeg så må fryse litt. Jeg er nordmann. En ekte nordmann. Nyt snøen mens den ennå er her. Kle deg godt. Ta med venner ut i vinterværet. Lek i snøen. Gå på ski. Ta akebrettet opp i de bratteste bakkene. Lev livet som en ekte nordmann. Livet er herlig. Kjenn på følelsen. Smil. Le. Gled dere over vintere!

søndag 1. februar 2009

1 + 1 = 2

Har en liten kunngjøring å komme med :D Jeg har nemlig blitt sammen med verdens kjekkeste gutt!! Oh Yeah ;)

torsdag 29. januar 2009

Skøyteteknikk trening på NIH

I dag hadde vi 3 timer med skøyteteknikk på NIH. Dagens tema var padling på langrenn. Føl at du glir lett på ski, fra ski til ski. Padling brukes mest i de bratte bakkene, men du skal allikevel føle at skiene går av seg selv opp bakken. Du trenger nesten ikke å bruke staver. Også hadde vi en Tysker på besøk i timen. Han hadde trent med selveste Rafael Poiree og Co. Se på han, et prakteksemplar av et øvingsbilde! Hm, ser jo faktisk ikke så vanskelig ut. Tyskeren blir ikke sliten en gang. Så var det min tur...

På flata begynte jeg med enkeldans for så å gå over til dobbeldans...så kom bakken... padling, ja funker det. Så ble det brattere...padling padling...tenk lett, du skal gli på skia, hm tungt, fryktelig tungt. Melkesyre!! Må stoppe! Hva i alle dager gjør jeg feil. Tyskeren danser jo opp bakkene, mens for meg føles det ut som at jeg klatrer opp bakkene. Ba om å få en tilbakemelding fra lærer: "Solvår, du stamper opp bakkene og du ligger for langt bak på", også viste han hvordan jeg padla på ski...og tru meg, det så ikke bra ut. Jaja tenkte jeg, får trene litt mer da. Joda, det kom seg! Opp den feiteste bakken kom jeg med helsa i god behold og ingen melkesyre. Fint å ha lært no idag også :D

lørdag 24. januar 2009

Vår tid er over



Tiden Sissil og jeg hadde i Tanzania er over. Ting har forandret seg. Vi har forandret oss. Godt å være tilbake å hilse på og være sammen med dem, men hjemmet vårt er der ikke lenger. Leiligheten har blitt pusset opp. Man kan se tegn til at vi bodde der i 7 måneder. Dørskiltet vårt der det stod "Girls only, Karibu", er ikke helt vasket bort. Men fliser på gulvet, nedtrekk i do og et vannlager på kjøkkenet har forandret leiligheten. Det er ikke lenger vår lille koselige og primitive leilighet. Vi er kun på besøk.



Jeg er lei. Det skulle ikke bli sånn. Planen var å dra til Afrika til neste år for å jobbe med SCORE. Nå har jeg bare fått nok. Jeg trenger å finne meg til rette et sted, og nå vil jeg helst være i Norge. Barna trekker meg tilbake, men sykdom, korrupsjon, utnyttelse av at du er hvit, pengemas, machokultur og utrygghet gir meg en avsmak. Det er friheten som jeg finner så sterkt til stedet i Tanzania. Friheten som jeg sliter med å finne i Norge. Vet ikke helt hva som gjør det, men det har nok noe med janteloven og kulturen å gjøre, og at man vet at nordmenn ser opp og ned på deg for "å finne feil".

I Norge opplever jeg et land som fungerer. Trygghet og sikkerhet er til stedet. Vi blir tatt vare på av regjeringen og samfunnet rundt oss og vi slipper å tenke på korrupsjon, bedrageri og et system som ikke er til å stole på. Selvfølgelig finnes dette i Norge også, men da snakker vi om korrupsjon på "lavt nivå" i forhold til Afrika. Jeg er heldig som er nordmann. Som Sissil sa til meg, "å bli født nordmann er som å vinne i lotto". Og det må jeg si var noen kloke ord fra frøken Sissil Egge. Vi har rett og slett vunnet i Lotto vi som kan kalle oss nordmenn. Smak litt på ordet, Lotto. Hm, føles det slik ut?? Trur ikke mange har tenkt på det på den måten. Men jeg trur det er noe i det. Vi må bare slutte å være så egosentriske og ødelegge for oss selv på den måten. La andre mennesker få bli kjent med deg og ikke stenge deg inne. Da trur jeg at det kan bli litt lettere å leve. Ta imot hjelp, vennskap, omsorg og kjærlighet. Halleluja!!

tirsdag 6. januar 2009

My second home...

Jeg befinner meg naa i Dar es Salaam, Sinza, der jeg bodde i 7 maaneder. Det er baade godt og rart aa vaere tilbake. Mange inntrykk og opplevelser sitter jeg inne med. Lukt av brensel, crazy bilkjoering, fiskeselgere som vekker deg om morgenen, masse soepple, tanzaniansk mat som smaker utmerket, ugali nam, nabobarna som husker deg igjen, til og med han minste paa 1 1/2 aar. Leiligheten har blitt pusset opp. Flislagt gulv, mulighet til aa trekke ned i dohullet, vifte i taket, teppe paa gulvet...det er som aa komme tilbake til en luksusleilighet. Hehe. Det er godt aa vaere her og bli en del av dem igjen. De husker meg igjen og hilser saa masse. En god og varm velkomst. Noe er forandra... Nabobarna er syke. Fattigdom. Doed. Trenger ikke aa skrive mer om det. Vil ikke. Minste mann paa 1 1/2 har vaert kosete siden jeg kom igaar. Akkurat som han har faat alt for lite oppmerksomhet og omsorg i det siste. Jeg vet ikke. Men det er godt aa kunne faa lov til aa gi han min kjaerlighet. Jeg elsker disse barna. De betyr alt for meg! Naa som jeg er her, saa er det de som jeg skal bruke mest tid sammen med. Jeg har det godt, men samtidig kjenner jeg at jeg savner Norge. Mye har forandret seg siden sist, og jeg syns det er godt aa kunne kjenne savnet etter Norge. Selv om Norge er hjemlandet mitt, vil jeg kalle Tanzania my second home. Om jeg vil eller ei, saa har jeg lagt igjen en del av meg selv her i Dar. De siste dagene som jeg har i Dar skal jeg bruke paa de naermeste og gi dem mye av min oppmerksomhet. Jeg skal jo snart hjem... Det er naa jeg maa benytte muligheten!