Er jeg bra nok?

Hva skal til for å være bra nok? Bra nok for andre mennesker og bra nok for Gud. Jeg trur ikke jeg har vært alene med å streve etter å bli bra nok. Gjøre det som er det rette. Behage andre og ikke minst Gud. Vi har en Bibel å gå ut ifra. Der står det noen retningslinjer om hvordan man bør leve et liv som en kristen. Det er lett å trekke i noen tråer og la andre få være i fred. Akkurat som at det er noen bud som gjør deg mer syndig ved å bryte dem enn andre.

Hvorfor??

Hm, jeg vet ikke. Jeg lar det stå opent.
Men er det et slikt liv Gud vil vi skal leve? Leve etter å gjøre andre mennesker tilfreds. Tenke etter at hvordan man skal oppføre seg i forskjellige settinger for ikke å støte noen. Gamle eller unge. Mitt liv fra da jeg var liten og til nå befinner seg i to forskjellige stadier. Regler, bud, Gudsfrykt, deriblant menneskefrykt, fordømmelse, synd, hvordan te seg og kle seg, sømmelighet, og jaget etter å bli mest mulig syndefri sto i høysetet.

Nå har jeg fått nok! Det er ikke sånn jeg vil leve. Aldri kunne slappe av. Ikke få lov til å leve sitt eget liv. Høre på formaninger fra andre, spesielt de eldre. Fornekte seg selv. Hvem er jeg egenlig? Hva står jeg for? Hva trur jeg på? Kan jeg få lov til å tru på min egen måte, uavhengig av andre? Er det akseptabelt? Blir jeg akseptert da? Kanskje, kanskje ikke.

Respekt! Det er det det er snakk om. En bønn om å bli respektert og ikke dømt. Ikke la andre styre ditt liv. Det å tru på seg selv, og tru på at Gud har skapt deg slik du er med dine tanker og meninger. Jeg trur man mister seg selv ved å trykke sider ved seg selv ned og skamme seg over dem.
Elsk Gud, Elsk mennesker, men ikke minst Elsk deg selv!