Guttejenta vs jentejente

Begrepet "guttejente" har blitt et allminnelig begrep. For mange år tilbake var det kanskje ikke så kult å bli stemplet som guttejente, men idag opplever jeg det som noe mer positivt. Ta meg for eksempel. Alltid blitt tatt for å være ei guttejente. Hu som henger med gutta, spiller rå fotball, konkurrerer med gutta, hoppet over dokkefasen som barn, så opp til brødrene sine og sloss for gullet.

Jeg vil nå se på meg selv som voksen. Snart 23 år og har begynt på ett av de mest femenine yrkene som finnes, nemlig å bli sykepleierske. Hvor er guttejenta blitt av nå? Hu som skulle bli politi og sloss blant bandittene på bygda. Det er en ting jeg lurer på. Er det sånn at man blir forandret etter som årene går eller er det ulike sider av deg som du lar få komme til??

Det er påskeferie og jeg har tatt turen hjem til Ilseng på Hedmarken. Her har jeg begynt å dyrke andre sider ved meg. Sider som jeg aldri har trodd har eksistert. Nemlig strikking og håndarbeide. Det har alltid vært for jentete for meg, men nå som jeg har begynt med prosjektet må jeg nok innrømme at jeg liker det. Jeg liker å oppføre meg som jente, sånn ei jente bør oppføre seg. Tenk så kult hvis jeg ble ram på å strikke! God på matlaging og baking! Jeg kjenner jeg har lyst til å ha slike sider også. Ikke bare ha det guttestempelet over meg hvor til og med min egen mor ler av meg når det er snakk om håndarbeide, sying og strikking. Det passer ikke meg og har aldri passet meg i følge andre mennesker, og kanskje meg selv også.

Kanskje jeg har tatt feil?

Bilde: Jonatan (min nevø) og jeg som strammer muskler