Baba Fatuma, Rest in Peace

For ca 2 uker siden gikk
faren til disse 4 barna bort på grunn av diabetes. Fatuma, Yasin, Asini og Kasimo har vært nabobarna mine i Sinza, Dar es Salaam. De har møtt oss med en hjelpende hånd de gangene vi har kommet hjem fra jobb. Mange klemmer, latter, hjelp med klesvasken, fotball utenfor huset, sang, besøk nesten hver dag, mange nyskjerrige spørsmål, og mange gode minner. Disse barna betydde mye for meg under oppholdet i Tanzania, og de ga meg mye glede og kjærlighet i løpet av
tiden. Kasimo, på det nederste bildet, gråt den første gangen han møtte Sissil og meg. Etter som tiden gikk ble han mer og mer vant til oss og glad i oss. Det var trist å få nyheten om Babas (pappa) bortgang. Hva vil framtiden bringe nå? Baba var familiens forsørger med en liten lokal restaurant. Mama Fatuma ringte meg igår og fortalte meg om hva som hadde skjedd. Det var godt å snakke med henne, men samtidig vanskelig fordi jeg hørte på stemmen at hun ikke hadde det godt. Selv om Mama fortalte at barna hadde det bra og at hun hadde det bra, så vet jeg at det ikke er sant. Det er bare slik de svarer på personlige spørsmål. Jeg skulle ønske at jeg var hos dem nå. Det er vanskelig å være her i Norge når jeg vet at mine nabobarn har mistet sin far. De trenger masse omsorg og jeg vet ikke om Mama Fatuma kan gi dem alt det dem trenger nå alene. Det skal bli godt å komme på besøk i Desember. Ber om Guds fred og styrke over familien. De trenger Gud nå og at de vil bli bevart videre i framtiden.

Kirkeveien 104 A

En litt gammeldags og hjemmekoselig stue med et gigantisk portrett av ei dame over salongen. Våre kjære "Bestemor" har oversikt over hele stua.
Karoline setter opp skapet på rommet vårt på innflyttingsdagen.

Kjøkkenet er litt trangt, men absolutt koselig og varmt.
Mitt og Karoline sitt soverom har begynt å ta form. Heldigvis klarte vi å få plass til senga mi under Karoline sin køyeseng slik at det ble bedre plass på soverommet.
Den ene veggen i stua er dekket av en svær bokhylle fullt av gamle bøker med mye spennende innhold. Vi fant blant annet en bok som het "Synden i Sverige". Det er bare å ta en titt dersom du er interessert i kristen litteratur. Her skal klærne tørkes.
Kjøkkenet er ganske lite som sagt, med liten benkeplass. Lydia tar ansvar som oppvasker.

Klatre tur i Sandnes

Jomfruturen som klatrer gikk strålendes bra, og det var en herlig opplevelse å føle seg i ett med fjellveggen, haha! Må anbefale alle å begynne og klatre. Tenk så heldig vi er som kan vandre i Guds natur og benytte oss av Guds skaperverk!

Mye nytt

Nå er jeg på veg til å etablere meg i selveste hovedstaden, Oslo. Mye er nytt. En leilighet på Marienlyst sammen med Lydia og Karoline. Et helt nytt år på Norges Idrettshøgskole. En vanskelig slutt på fotballaget mitt, Fart. Mange nye mennesker og et liv fullt av nye opplevelser. Oslo har liksom aldri vært min favoritt by. Jeg skulle aldri finne meg i å flytte til Oslo!! Den var alt for stor for lille meg og selve byen syntes jeg var stygg og stuslig. Nå har jeg vært her i snart 2 uker, og jeg kjenner at jeg begynner allerede å føle meg hjemme. Alt går seg til og jeg har visst fått gaven av å tilpasse meg fort. Det merket jeg også i Tanzania. Selv om det er mye nytt, koser jeg meg her i Oslo. NIH har fått et godt førsteinntrykk på meg. Mange bra mennesker, og et supert miljø som jeg trur du sjeldent finner blant høgskolene i landet. Jeg er heldig som har kommet inn på NIH, og jeg har tenkt meg å få best mulig ut av året. Tanzania er ikke fullt så mye i tankene mine nå som det var før. Jeg gleder meg sykt til å dra tilbake 1 juledag, men nå må jeg fokusere på livet jeg har her og ikke tenke så mye på hva jeg ikke har. Det gjelder å leve 100% der du er. Være positiv og utnytte hver dag som går. Vi lever jo bare en gang, og da gjelder det å leve hver dag som går som det skulle være din siste dag. Ikke sant? Trur nok ikke alle er enige det. Det er viktig med hvile også, men det jeg mener er at vi må lære oss å sette pris på det vi har og ikke være på leting etter noe større og mer hele tiden. Tenk så slitsomt å leve sånn hele tiden. Ofte er det rett foran nesa vår uten at vi ser det. Jeg vet at jeg slet med dette tiden etter jeg kom hjem fra Tanzania. Da var alt bare dritt i Norge. Ingen ting var bra nok og jeg ville bare bort fra Norge, kulturen, språket, menneskene, janteloven og utakknemlige nordmenn. Jeg har nå innsett at det går fint an å leve som en afrikaner i dette landet og Norge har også mye rikt å by på. I går var jeg på tur rundt i byen, og jeg kom i kontakt med mange mennesker som var totalt ukjente for meg. Det var en god opplevelse! Det funker fint i Norge også å ta en god prat med kiwikassedama, stoppe en person på gata for å spørre om stedsbeskrivelse og deretter holde praten gående etter du har fått svar. Det gjelder bare å tørre å ta kontakt, og jeg vet at mennesker setter pris på det. Prøv selv!! Lover å gi litt mer oppdatering rundt hva som skjer i livet mitt framover. Det er mye som skjer i Solvårs lille verden :D

Mitt Tanzania!

Det har seg det at selv om jeg har vært borte fra Tanzania i nå alt 2 måneder, er landet og tanzanianerne fremdeles daglig i mine tanker. Tiden jeg har hatt sammen med disse fantastiske menneskene har blitt den beste tiden i mitt liv, og det er derfor ikke så enkelt å bare begynne å leve et helt annerledes liv her i Norge uten dem. Jeg har det godt her, men det blir liksom ikke det samme uten barna, leiligheten, verdagslivet, familien, nabolaget, jobben, skole elevene og tilværelsen jeg hadde i Tanzania. På bildet ser du nesten alle barna i nabolaget vårt. Fantastiske og søte barn som du bare må klemme på til tider. Ikke rart at jeg savner dem. Har allerede bestilt flybillett tilbake til Tanzania i jul. Nå teller jeg ned dager. Mitt Tanzania, der hjertet mitt ligger. Og det ser ut for at der vil det forbli... Nakupenda Tanzania!!

Gud velsigne dere

Klokken er 03.16 presis på Hald. Noen spiller kort, noen snakker sammen i en sofa i peisestua, noen sover på en stole eller en sofa med en dyne over seg, noen ser på South Park i TVrommet, og noen sitter på datarommet som jeg. Hele bygningen er fullt med laber stemning og spente studenter. Hvordan vil det bli å komme hjem?? De Internasjonale studentene skal nå reise hjem til hjemlandet og familien. Noen gleder seg, mens andre får du vondt av å se på. Da var tiden over på Hald, og hva vil skje nå? Kommer vi til å holde kontakten både med de internasjonale og de norske studentene? Tenk, det er så mange jeg aldri vil se igjen. Aldri!! Hvordan sier man hade til en person som du nesten vet 100% at du ikke vil se igjen? En klem, stumme ord, tårevåte øyne, og en svak stemme som får fram "Gud velsigne deg". Gav akkurat Paulett, vår ettåring en god lang klem, og hun sa til meg; "but we will see eachother in heaven". Takk og lov og pris for det. Nei, jeg vil savne disse menneskene sånn. De er alle helt spesielle hver på sin måte. Nå kan jeg bare be for dem og be Gud velsigne dem i livet. Og kanskje vil jeg se noen av dem igjen senere i livet...

Hald 07/08