fredag 6. august 2010

Refleksjon

Mange tanker og refleksjoner går igjennom hodet mitt. Det har nå gått 4 dager siden vi forlot Dar es Salaam og vennene våres der nede. Overgangen fra en verden til en annen er vanskelig. For det er faktisk snakk om to verdner. Norge - en verden bygd opp av "lottomilliarderer" og bortskjemthet. Tanzania - en verden ruinert av kolonimakter, korrupsjon, sykdommer og analfabetisme.

Men, her er jeg, en nordmann, og jeg er vel fornøyd med det. Allikevel er det mye jeg er misfornøyd med her i Norge. Ikke det at jeg har behov for mer penger og støtte fra staten, jeg er jo tross alt en student som "lider"...

Det første møte mitt med nyhetene i Norge var en radiosending på P4 der Charlotte Torstvedt ble intervjua om festivalmoter og hva som må kjøpes!! Agurknyheter og de siste nyhetene fra kongefamilien blir såkalt søppelnyheter i forhold til hva slags nyheter som skjuler seg bak den tredjeverdens realiteter. Jeg, en nordmann, dro tilbake til Tanzania sammen med kjæresten min Ole Jørgen, og vi forsvant plutselig inn i en annen verden.

Bildet er tatt i en slum i Dar es Salaam hvor ei venninne av meg bor. Hun tok hos med hjem og vi fikk hilse på hennes venner og hennes tilværelse. Et hus på en søppelhaug, blant kloakk og kyllinger på leting etter mat i søppla. Skitne klær, utedo med et hull i bakken, barbente føtter, tenner som råtner, jordgulv, kjøkken med kun noen få kjeler, og tross all elendighet møter vi øyner som stråler av glede av å ha besøk av to hvite.

Et liv der man lever dag for dag. En bønn om å få mat på bordet neste dag også. Avhengighet av øvrige makter. En far som døde av diabetes og etterlot seg 4 små barn. Ei enke som mister sine rettigheter om å få beholde barn, hjem og inntekt. Er det rart da at nyhetene fra Norge føles absurde i forhold til hva jeg vil kalle en nyhet. Kanskje er det uvitenheten som rammer Norge eller er det rett og slett bare likegyldighet? Men som sagt må man nok oppleve disse tragediene med egne øyne før man kan forstå virkeligheten blant de fleste mennesker i verden. I Norge bor det omtrent 4.5 millioner. Hva vet vel vi om resten av verden og hva det vil si å leve? Kanskje jeg er for hard mot nordmenn, men jeg vil bare være en røst for disse menneskene som trenger noen ørere som kan for en gang skyld høre på dem. Jeg er heldig som er Norsk og jeg takknemlig for alle rettigheter og støttordninger som beskytter meg som et enkelt menneske.

Jeg har hatt flaks - andre har ikke hatt fullt så flaks...dessverre.