fredag 23. mai 2008

Savner dem sånn

Dette er Asini, nabogutten på ca 6 år. Her hjelper han meg med klesvasken utenfor huset. Han er en gutt som elsker fotball og som alltid går i Liverpool drakt. Mon tro hva han holder på med nå? Åh som jeg savner disse barna i Dar es Salaam. De har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å leve uten dem. De var det lysglimtet du trengte for å få opp humøret på en dårlig dag. Det er helt utrolig hva et barn kan gjøre med deg og hvordan et barn kan gi deg nettopp det du trenger. Igjen og igjen dukker disse minnene og bildene av barna opp i tankene mine. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på dem. Hvordan har dem det nå? Hva gjør dem? Savner dem meg slik som jeg savner dem? Når skal jeg få se dem igjen? Jeg blir sliten av alle disse tankene, men samtidig har jeg mange gode minner og opplevelser sammen med dem. Så det er gode tanker heldigvis. Nå som vi driver med informasjonsarbeid på diverse skoler og forteller om våre naboer og alle barna i nabolaget og på skolen, blir savnet enda sterkere. Det er godt å minnes og huske på dem, men samtidig vondt for jeg vet ikke når jeg vil se dem igjen. Hvor lang tid vil det ta før jeg kommer tilbake til dette flotte og berikelige landet fullt av hjerterom, varme, gjestfrihet og fred. Ja, jeg har nok blitt stukket av Afrika basillen, men hvem blir vel ikke det som har vært i Afrika. Dra dit selv så vet du hva jeg snakker om. Åh, jeg savner dem sånn.

onsdag 14. mai 2008

Elsk din neste som deg selv!


Heisann! Tiden jeg har hatt hjemme i Norge (2 uker) har vært en tid med tanker, savn, minner og noen bekymringer. Det er vanskelig å adoptere den norske kulturen igjen. Jeg har nok noe av den fremdeles i meg, men allikevel føler jeg meg mer som en tanzanianer enn en nordmann. Når man har levd 100% i den tanzanianske kulturen i tilsammen 7 måneder i strekk, gjør det selvfølgelig noe med deg. Den enkle, primitive levemåten der det materielle er uviktig. En varm kultur der du møter mennesker over alt rundt deg seg som hilser og tar sin tid på å bli kjent med deg. En stor respekt for de eldre som gir dem høy verdighet og trygghet i samfunnet. Barna som tar tidlig ansvar i hjemmet og som har en utmerket oppførsel ("englebarna"). Hvor enn du går møter du mennesker med åpne armer som ønsker deg velkommen inn i deres liv og deres hjem. Karibu (velkommen) er det velkjente ordet som du hører 1000 ganger i løpet av en dag. Ikke nok med det får du også høre karibu tena (velkommen igjen) hver gang du forlater en butikk, et hjem eller kun et enkelt menneske. Gjestfrihet skal det ikke stå på i Tanzania. Den tanzanianske atmospheren der du kan slappe av og ikke bekymre deg for noe. God will take care of you. You dont need to worry. Hakuna matata (ingen bekymring) hadde blitt en del av meg i Tanzania og det er fremdeles en del av meg, men på en eller annen måte blir jeg påvirket av den norske kulturen. Vi bekymrer oss alt for mye, og vi føler at vi må prestere og lykkes i det vi drivere med. Det hjelper ikke bare å gjøre ditt beste hvis det ikke er bra nok. Tror du forstår akkurat hva jeg mener dersom du er nordmann. Hvorfor skal vi se på hverandre på leting etter å finne feil og hva slags person du er. Hvorfor kan vi ikke bare respekter hverandre slik vi er skapt og elske hverandre for den vi er. Jeg ber om at Jante Loven forsvinner fra Norge, for jeg ser at denne loven ødelegger mange av oss. Den tynger oss ned og vi lever så og si fullt og helt ut i fra den. Tro det eller ei. Jeg har en bønn om at vi nordmenn kan forandre vårt syn på hverandre og bli mer frie mennesker som kan elske seg selv og andre. Ingen er perfekte og du trenger ikke å streve etter å bli perfekt. Vær deg selv og det er bra nok. Ikke la noen andre få deg til å tro at du ikke strekker til eller at du ikke skal tro at du er noe. Det står i Bibelen at det største budet er at du skal elske din neste som DEG selv. Men desverre glemmer vi ofte oss selv...

mandag 12. mai 2008

En varm velkomst :)

Da jeg kom fram på Gardemoen, hadde hele familien møtt opp, i alt 5 søsken, mamma og pappa, svigerinne, nevø, og 3 venninner. Der stod de og tok vel imot meg med rop, fløyte, flagg, såpebobler, ballonger, pakker, kort, og mange varme gode klemmer. Den beste velkomsten jeg kunne ha fått!!

Back in Hald

All the norwegians are now back in Hald and Im trying to live like a norwegian again. Its some how difficult, but I will manage. The good and wonderful atmosphere is still here in Hald!!

torsdag 1. mai 2008

Den beste teamjenta ever!

Sissil Egge heter hun. Hun er 1.53 høy, krøllet gyllent hår (akkurat nå har hun tatt etter rastagutta i Tanzania), søt liten nese og øyne som skinner som når solen treffer vannoverflaten. Denne jenta har jeg bodd 7 måneder i Tanzania sammen med og gjett om det har vært de 7 beste månedene i mitt liv. Vi har etablert oss i en liten leilighet på et lokalt sted som heter Sinza i Dar es Salam. To senger og et kjøleskap bestod soverommet av. Sissils føtter har ligget ved ansiktet mitt og Sissils hodet bak kjøleskapet. Sissil var alltid den som stod opp først av oss, og det var for det meste hun som dro meg opp av senga for å ta dagens morgentrim rundt fotballbanen med kun gutter som tilskuere. Denne jenta er ei ressurssterk jente med et stort engasjement for å hjelpe andre. Kreativiteten hennes er enestående og hun får ofte nye, spennende og bra ideer. Og de blir gjennomført! Jeg er så takknemlig for alle de gode minnene og opplevelsene som vi har hatt sammen. Savner allerede å ha henne som samboer. Den beste samboeren ever! Hun har gitt mange oppmuntringer i løpet av oppholdet. Husker alle de gangene vi har stått sammen i daladalaen med en stor grimase i ansiktet (for å si det sånn så kan det å ta daladala være en utfordring og trim i seg selv), alle de gangene vi har holdt på å falle ut av daladalen i fart, alle de gangene vi vært på musejakt i leiligheten, alle de gangene vi har sittet sammen utenfor leiligheten og vasket tøy til knokene på henda har blitt såre og ryggen stiv som en stokk, alle de gangene vi har boltret oss inn i leiligeheten etter at det har blitt mørkt og satt på en film ("gå ikke ut etter at det har blitt mørkt" fikk vi beskjed om, og så pliktoppfyllende som vi er, hørte vi på befalingen...i hvertfall i starten), alle de gangene vi har hatt gymundervisning på skolen og blitt overfalt av glade barn som sloss for å være den som kan holde deg i hånda, bli løftet, og ikke minst få din oppmerksomhet, alle de gangene vi har sett ut som to spørsmålstegn etter en samtale på swahili (spesielt i starten), alle de gangene Sissil har pratet i søvne på norsk, engelsk og swahili om hverandre, alle de gangene vi har prutet og prutet til hodet har begynt å verke. Det er så mange minner og jeg kunne ha fortsatt i de brede og det lange. Jeg vil bare takke deg Sissil for alt det vi har opplevd sammen og for at du har tatt godt vare på meg i samboerforholdet vårt. Du er enestående, og jeg vil savne å ha deg i nærheten 24 timer i døgnet. Takk gojenta mi for den du er og for de 7 månedene vi har hatt sammen i Sinza, og på andre oppdagelsesturer i Øst-Afrika. Team-Tanzania vil alltid bestå :)