En god tilværelse

Harmoni. Et skaperverk som overgår alt. Farger i mange nyanser. Solen som sprer varme og lys. Løv som faller sakte men sikkert ned på bakken. Mennesker som tar seg en tur i parken med sine kjære eller bare vandrer alene i den vakre naturen. En tilværelse som gir deg ro innvendig. Høsten som mange kanskje har gruet seg til, har kommet. Et av Norges fire årstider, og alle har hver sin sjarm. Høsten i Oslo er et vakkert syn. Frognerparken med alle sine trær og nakne skulpturer som skaper harmoni i sjelen av bare synet.

I Oslo har jeg funnet meg tilrette og jeg kjenner at jeg begynner å bli glad i hovedstaden. Jeg har en god tilværelse her i Kirkeveien sammen med min to kusiner, Karoline og Lydia. Vi har nå døpt vårt nye hjem til "Jomfruenes hjem", selvfølgelig med en god grunn :D Jeg har det godt og jeg kjenner at jeg elsker livet mitt i Oslo. Det er mye jeg er takknemlig for. Tanken på framtiden og hva den vil bringe, gir meg sommerfugler i magen. Det er noe som ligger foran som jeg ennå ikke har fått smaken på. Jeg gleder meg til årene som kommer. Hvem vet hva som vil skje med mitt liv og hvor jeg vil ende opp hend. Spenningen og gleden av at jeg har en framtid gir meg energi og livsmot i hverdagen. Jeg ser lyst på framtiden og jeg kan glede meg til å bli "stor". "Lev hver dag som det skal bli din siste", er et ordtak som mange prøver å leve etter. Og det trur jeg ikke er en så dum ide. Jeg har selv en drøm om å leve på en slik måte. Stå opp om morran med et smil rundt munnen, en latter som runger i leiligheten, en "kos deg på skolen" melding til romvennina, tenne stearinlys under frokosten med en god kopp kaffe, og huske å sende en takkebønn opp til Gud for hva det enn måtte være du er takknemlig for. Med rett innstilling og en positiv holdning vil du fort merke at tilværelsen blir med et lysere. Stjel en klem i ny og ned :)

Hva vil framtiden bringe?

Tiden går, og jeg kjenner at jeg syns det er godt. Idag har jeg trasket litt rundt på Majorstuen sammen med Lydia og Karoline for deretter å spise lunsj på Åpent Bakeri. Nå sitter jeg alene hjemme i leiligheten etter en ordentlig gjennomført husvask. Det er godt å finne roen og la tankene surre. Helt siden jeg kom hjem fra Tanzania har jeg tenkt mye på å dra tilbake eller jobbe med bistand. Drømmen er å få en utdannelse der jeg kan ha mulighet til å få meg en jobb i utlandet, og da helst Afrika. Det å kunne få lov til å jobbe med mennesker, bli kjent med kulturen, finne meg til rette, oppleve en umaterialistisk hverdag, jobbe med noe givende, bety noe for andre, legge ifra meg en hverdag med stress og press fra arbeidslivet, og la Gud bruke meg der jeg er, det er noe jeg drømmer om. Og det er Afrika som er hjertet.

Jeg oppdaget for ca en uke siden at jeg kunne ta et utvekslingsår på NIH i enten Sør-Afrika, Namibia eller Zambia. Samtidig kunne jeg kombinere det med et studium som heter Idrett, kultur og utviklingsstudie. 12 måneder kan oppholde bestå av der jeg skal jobbe som trener, veileder og instruktør for barn og unge. Jeg kjenner jeg blir veldig gira, og det er akkurat noe sånt noe som jeg kunne tenke meg. Fornuften vil jeg ikke kjenne på, for jeg trur ikke den viser meg den rette vei. Drømmen er å kunne få jobbe med bistand i Afrika. Kanskje en kombinasjon av sykepleier og lærer og ikke minst spre masse glede gjennom idrett. Idrett og lek er noe som kan bidra til å få barn og unge vekk fra gata, og gi dem glede og litt lys i hverdagen. Jeg har selv opplevd og sett hvor begeistra barn blir når noen voksne vil sette av tid til å være sammen med dem. Afrikas barn har gitt meg så mye kjærlighet, og jeg klarer ikke å snu ryggen. Jeg må få lov til å gi noe tilbake. Og den eneste måten jeg kjenner jeg vil gjøre det på er å møte dem der de er. Ikke i Norge, men i deres eget hjemland...og mitt Afrika.

Fjelltur til Rondane

På hytta før snøen kom...
...og dagen etter så det slik ut.
På tur ned fra fjellet. Vi valgte å snu pga melkesyre, dårlig vær og lite motivasjon.
Gjengen minus Hans Magnus på vei opp fjellet på 2120m
Et stykke Norge!

Den 3 oktober dro en gjeng på 6 stykker opp til Rondane for å utforske fjell, natur og friluftsliv. 6 single ungdommer: et bursdagsbarn (Mari), en politimann (Hans Magnus), en avslipt skøyteløper (Olav), en sykepleier (Grethe), en wannabe unge (Karoline) og en som lenge har lengtet etter en vinter (Solvår). Det var en god og morsom gjeng som befant seg i Norges Alper, og vi klarte oss fint på veg opp til toppen av et fjell på 2120 moh helt til melkesyra, motivasjonen, snøen og værgudene gikk oss imot. Neste dag fikk vi oppleve en vinter uten like med snø opp til leggene. Åh du av meg som jeg har lengtet etter snø og en god vinter. Endelig kunne jeg kaste snøballer, leke i snøen, snøbase, se snøen dale ned fra himmelen, kaste meg ned i snøen og få oppleve en vinter igjen. Norge er et vakkert land med alle sine 4 forskjellige sesonger. Takk og lov for at jeg er nordmann!!