Savner dem sånn

Dette er Asini, nabogutten på ca 6 år. Her hjelper han meg med klesvasken utenfor huset. Han er en gutt som elsker fotball og som alltid går i Liverpool drakt. Mon tro hva han holder på med nå? Åh som jeg savner disse barna i Dar es Salaam. De har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å leve uten dem. De var det lysglimtet du trengte for å få opp humøret på en dårlig dag. Det er helt utrolig hva et barn kan gjøre med deg og hvordan et barn kan gi deg nettopp det du trenger. Igjen og igjen dukker disse minnene og bildene av barna opp i tankene mine. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på dem. Hvordan har dem det nå? Hva gjør dem? Savner dem meg slik som jeg savner dem? Når skal jeg få se dem igjen? Jeg blir sliten av alle disse tankene, men samtidig har jeg mange gode minner og opplevelser sammen med dem. Så det er gode tanker heldigvis. Nå som vi driver med informasjonsarbeid på diverse skoler og forteller om våre naboer og alle barna i nabolaget og på skolen, blir savnet enda sterkere. Det er godt å minnes og huske på dem, men samtidig vondt for jeg vet ikke når jeg vil se dem igjen. Hvor lang tid vil det ta før jeg kommer tilbake til dette flotte og berikelige landet fullt av hjerterom, varme, gjestfrihet og fred. Ja, jeg har nok blitt stukket av Afrika basillen, men hvem blir vel ikke det som har vært i Afrika. Dra dit selv så vet du hva jeg snakker om. Åh, jeg savner dem sånn.