Klasse 1BAC NIH

Tiden flyr av gårde. Vi er snart inne i oktober måneden, og selv om tiden har gått fort, føles det ut som jeg har gått på skolen i lang tid. Klasse miljøet er underbart. Idag skulle vi egentlig campe i Nordmarka, men det ble avlyst på grunn av dårlig vær. Klassen består av mange ulike mennesketyper, men alle finner sin rolle i klassen. Jeg har aldri vært borti en klasse som jeg har funnet meg så fort til rette i. Jentene passer godt sammen og vi har heller ingen klikker blant jentene. Det er godt å gå i klasse 1BAC.

Ellers går det bra meg, og jeg stortrives i Oslo og på NIH. Det er mye som skjer, og jeg henger nok litt etter i skolesammenheng, men hvem gjør vel ikke det. Ofte er det vanskelig å komme seg opp om morran, og jeg kjenner at mangel på søvn kan ødelegge mye av en dag. Det er absolutt noe jeg bør skjerpe meg på.

Små nyheter uten om:

• kommet inn i KRIK miljøet i Oslo
• Fått 202 i maks puls
• begynt i filadelfia Oslo
• vært på bli kjent tur med KRIK på Haraset leir, ved Hamar
• Savner fremdeles Tanzania
• skal på fjelltur til Rondane om noen få dager
• blitt bedre i svømming
• har sykt mange blåmerker på leggene etter fotballtrening
• sliter med riktig pusteteknikk i svømming

Baba Fatuma, Rest in Peace

For ca 2 uker siden gikk
faren til disse 4 barna bort på grunn av diabetes. Fatuma, Yasin, Asini og Kasimo har vært nabobarna mine i Sinza, Dar es Salaam. De har møtt oss med en hjelpende hånd de gangene vi har kommet hjem fra jobb. Mange klemmer, latter, hjelp med klesvasken, fotball utenfor huset, sang, besøk nesten hver dag, mange nyskjerrige spørsmål, og mange gode minner. Disse barna betydde mye for meg under oppholdet i Tanzania, og de ga meg mye glede og kjærlighet i løpet av
tiden. Kasimo, på det nederste bildet, gråt den første gangen han møtte Sissil og meg. Etter som tiden gikk ble han mer og mer vant til oss og glad i oss. Det var trist å få nyheten om Babas (pappa) bortgang. Hva vil framtiden bringe nå? Baba var familiens forsørger med en liten lokal restaurant. Mama Fatuma ringte meg igår og fortalte meg om hva som hadde skjedd. Det var godt å snakke med henne, men samtidig vanskelig fordi jeg hørte på stemmen at hun ikke hadde det godt. Selv om Mama fortalte at barna hadde det bra og at hun hadde det bra, så vet jeg at det ikke er sant. Det er bare slik de svarer på personlige spørsmål. Jeg skulle ønske at jeg var hos dem nå. Det er vanskelig å være her i Norge når jeg vet at mine nabobarn har mistet sin far. De trenger masse omsorg og jeg vet ikke om Mama Fatuma kan gi dem alt det dem trenger nå alene. Det skal bli godt å komme på besøk i Desember. Ber om Guds fred og styrke over familien. De trenger Gud nå og at de vil bli bevart videre i framtiden.

Kirkeveien 104 A

En litt gammeldags og hjemmekoselig stue med et gigantisk portrett av ei dame over salongen. Våre kjære "Bestemor" har oversikt over hele stua.
Karoline setter opp skapet på rommet vårt på innflyttingsdagen.

Kjøkkenet er litt trangt, men absolutt koselig og varmt.
Mitt og Karoline sitt soverom har begynt å ta form. Heldigvis klarte vi å få plass til senga mi under Karoline sin køyeseng slik at det ble bedre plass på soverommet.
Den ene veggen i stua er dekket av en svær bokhylle fullt av gamle bøker med mye spennende innhold. Vi fant blant annet en bok som het "Synden i Sverige". Det er bare å ta en titt dersom du er interessert i kristen litteratur. Her skal klærne tørkes.
Kjøkkenet er ganske lite som sagt, med liten benkeplass. Lydia tar ansvar som oppvasker.