Skøyteteknikk trening på NIH

I dag hadde vi 3 timer med skøyteteknikk på NIH. Dagens tema var padling på langrenn. Føl at du glir lett på ski, fra ski til ski. Padling brukes mest i de bratte bakkene, men du skal allikevel føle at skiene går av seg selv opp bakken. Du trenger nesten ikke å bruke staver. Også hadde vi en Tysker på besøk i timen. Han hadde trent med selveste Rafael Poiree og Co. Se på han, et prakteksemplar av et øvingsbilde! Hm, ser jo faktisk ikke så vanskelig ut. Tyskeren blir ikke sliten en gang. Så var det min tur...

På flata begynte jeg med enkeldans for så å gå over til dobbeldans...så kom bakken... padling, ja funker det. Så ble det brattere...padling padling...tenk lett, du skal gli på skia, hm tungt, fryktelig tungt. Melkesyre!! Må stoppe! Hva i alle dager gjør jeg feil. Tyskeren danser jo opp bakkene, mens for meg føles det ut som at jeg klatrer opp bakkene. Ba om å få en tilbakemelding fra lærer: "Solvår, du stamper opp bakkene og du ligger for langt bak på", også viste han hvordan jeg padla på ski...og tru meg, det så ikke bra ut. Jaja tenkte jeg, får trene litt mer da. Joda, det kom seg! Opp den feiteste bakken kom jeg med helsa i god behold og ingen melkesyre. Fint å ha lært no idag også :D

Vår tid er over

Tiden Sissil og jeg hadde i Tanzania er over. Ting har forandret seg. Vi har forandret oss. Godt å være tilbake å hilse på og være sammen med dem, men hjemmet vårt er der ikke lenger. Leiligheten har blitt pusset opp. Man kan se tegn til at vi bodde der i 7 måneder. Dørskiltet vårt der det stod "Girls only, Karibu", er ikke helt vasket bort. Men fliser på gulvet, nedtrekk i do og et vannlager på kjøkkenet har forandret leiligheten. Det er ikke lenger vår lille koselige og primitive leilighet. Vi er kun på besøk.

Jeg er lei. Det skulle ikke bli sånn. Planen var å dra til Afrika til neste år for å jobbe med SCORE. Nå har jeg bare fått nok. Jeg trenger å finne meg til rette et sted, og nå vil jeg helst være i Norge. Barna trekker meg tilbake, men sykdom, korrupsjon, utnyttelse av at du er hvit, pengemas, machokultur og utrygghet gir meg en avsmak. Det er friheten som jeg finner så sterkt til stedet i Tanzania. Friheten som jeg sliter med å finne i Norge. Vet ikke helt hva som gjør det, men det har nok noe med janteloven og kulturen å gjøre, og at man vet at nordmenn ser opp og ned på deg for "å finne feil".

I Norge opplever jeg et land som fungerer. Trygghet og sikkerhet er til stedet. Vi blir tatt vare på av regjeringen og samfunnet rundt oss og vi slipper å tenke på korrupsjon, bedrageri og et system som ikke er til å stole på. Selvfølgelig finnes dette i Norge også, men da snakker vi om korrupsjon på "lavt nivå" i forhold til Afrika. Jeg er heldig som er nordmann. Som Sissil sa til meg, "å bli født nordmann er som å vinne i lotto". Og det må jeg si var noen kloke ord fra frøken Sissil Egge. Vi har rett og slett vunnet i Lotto vi som kan kalle oss nordmenn. Smak litt på ordet, Lotto. Hm, føles det slik ut?? Trur ikke mange har tenkt på det på den måten. Men jeg trur det er noe i det. Vi må bare slutte å være så egosentriske og ødelegge for oss selv på den måten. La andre mennesker få bli kjent med deg og ikke stenge deg inne. Da trur jeg at det kan bli litt lettere å leve. Ta imot hjelp, vennskap, omsorg og kjærlighet. Halleluja!!

My second home...

Jeg befinner meg naa i Dar es Salaam, Sinza, der jeg bodde i 7 maaneder. Det er baade godt og rart aa vaere tilbake. Mange inntrykk og opplevelser sitter jeg inne med. Lukt av brensel, crazy bilkjoering, fiskeselgere som vekker deg om morgenen, masse soepple, tanzaniansk mat som smaker utmerket, ugali nam, nabobarna som husker deg igjen, til og med han minste paa 1 1/2 aar. Leiligheten har blitt pusset opp. Flislagt gulv, mulighet til aa trekke ned i dohullet, vifte i taket, teppe paa gulvet...det er som aa komme tilbake til en luksusleilighet. Hehe. Det er godt aa vaere her og bli en del av dem igjen. De husker meg igjen og hilser saa masse. En god og varm velkomst. Noe er forandra... Nabobarna er syke. Fattigdom. Doed. Trenger ikke aa skrive mer om det. Vil ikke. Minste mann paa 1 1/2 har vaert kosete siden jeg kom igaar. Akkurat som han har faat alt for lite oppmerksomhet og omsorg i det siste. Jeg vet ikke. Men det er godt aa kunne faa lov til aa gi han min kjaerlighet. Jeg elsker disse barna. De betyr alt for meg! Naa som jeg er her, saa er det de som jeg skal bruke mest tid sammen med. Jeg har det godt, men samtidig kjenner jeg at jeg savner Norge. Mye har forandret seg siden sist, og jeg syns det er godt aa kunne kjenne savnet etter Norge. Selv om Norge er hjemlandet mitt, vil jeg kalle Tanzania my second home. Om jeg vil eller ei, saa har jeg lagt igjen en del av meg selv her i Dar. De siste dagene som jeg har i Dar skal jeg bruke paa de naermeste og gi dem mye av min oppmerksomhet. Jeg skal jo snart hjem... Det er naa jeg maa benytte muligheten!