Nå har jeg gjennomført 8 uker i praksis på et sykehjem. De som bor der liker ikke å bli kalt gamle, de er bare eldre enn oss andre. Ei dame med skrukker, løse tenner, kritthvitt hår, varme hender, bøyd rygg, skjelvende bevegelser og en giftering på ringfingeren. Et individ med en livsbakgrunn som rommer hennes identitet. Hva vet vel jeg om hva det vil si "å leve"?
Mange morsomme, gode, vanskelig og triste erfaringer har jeg fra tiden på sykehjemmet. Sang og musikk i gangene, klunking på et piano, litt baktaling av den gamle dama som alltid stjeler rullatorer, tykt lag av meierismør på brødskiva, og syltetøy på toppen, kaffetørste kjerringer, demente uten pårørende, forlatte, spørsmål som dukker opp: hvor er jeg, hvem er jeg, hvor er mor?, krefter som svekkes, et liv som går bort, og tilslutt hvor skal vi alle hend?
Ei hjelpepleier kalte ei datters tårer over sin mors død, krokodilletårer. Jeg trenger ikke å si mer.
Å se et menneske lide, smerter som bare bygges opp, og en medisinering som ikke ligner grisen. Tabletter som sykepleiere ikke selv har kontroll på. Alt for mye! Neddoping av eldre. Tilltak for pasient - nedtrapping av medisiner! Et stort spørsmål om omsorgssvikt!!?
Varme hender? Ja, de finnes! Tro meg. Mine hender er dessverre kalde bokstavelig talt, men ei dame sa til meg idag: "Mennesker med kalde hender har et varmt hjerte".
Men tenk på det...dine siste dager skal tilbringes i et hjem med syke mennesker. Dine nærmeste har ikke tid til å ta seg av deg og pårørende besøker deg sjeldent. Jeg håper jeg slipper å komme på et sånt sted... I hvertfall vil jeg ha ekstremt behov for "varme hender".
onsdag 24. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar