Mitt Tanzania!

Det har seg det at selv om jeg har vært borte fra Tanzania i nå alt 2 måneder, er landet og tanzanianerne fremdeles daglig i mine tanker. Tiden jeg har hatt sammen med disse fantastiske menneskene har blitt den beste tiden i mitt liv, og det er derfor ikke så enkelt å bare begynne å leve et helt annerledes liv her i Norge uten dem. Jeg har det godt her, men det blir liksom ikke det samme uten barna, leiligheten, verdagslivet, familien, nabolaget, jobben, skole elevene og tilværelsen jeg hadde i Tanzania. På bildet ser du nesten alle barna i nabolaget vårt. Fantastiske og søte barn som du bare må klemme på til tider. Ikke rart at jeg savner dem. Har allerede bestilt flybillett tilbake til Tanzania i jul. Nå teller jeg ned dager. Mitt Tanzania, der hjertet mitt ligger. Og det ser ut for at der vil det forbli... Nakupenda Tanzania!!

Gud velsigne dere

Klokken er 03.16 presis på Hald. Noen spiller kort, noen snakker sammen i en sofa i peisestua, noen sover på en stole eller en sofa med en dyne over seg, noen ser på South Park i TVrommet, og noen sitter på datarommet som jeg. Hele bygningen er fullt med laber stemning og spente studenter. Hvordan vil det bli å komme hjem?? De Internasjonale studentene skal nå reise hjem til hjemlandet og familien. Noen gleder seg, mens andre får du vondt av å se på. Da var tiden over på Hald, og hva vil skje nå? Kommer vi til å holde kontakten både med de internasjonale og de norske studentene? Tenk, det er så mange jeg aldri vil se igjen. Aldri!! Hvordan sier man hade til en person som du nesten vet 100% at du ikke vil se igjen? En klem, stumme ord, tårevåte øyne, og en svak stemme som får fram "Gud velsigne deg". Gav akkurat Paulett, vår ettåring en god lang klem, og hun sa til meg; "but we will see eachother in heaven". Takk og lov og pris for det. Nei, jeg vil savne disse menneskene sånn. De er alle helt spesielle hver på sin måte. Nå kan jeg bare be for dem og be Gud velsigne dem i livet. Og kanskje vil jeg se noen av dem igjen senere i livet...

Hald 07/08

Savner dem sånn

Dette er Asini, nabogutten på ca 6 år. Her hjelper han meg med klesvasken utenfor huset. Han er en gutt som elsker fotball og som alltid går i Liverpool drakt. Mon tro hva han holder på med nå? Åh som jeg savner disse barna i Dar es Salaam. De har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å leve uten dem. De var det lysglimtet du trengte for å få opp humøret på en dårlig dag. Det er helt utrolig hva et barn kan gjøre med deg og hvordan et barn kan gi deg nettopp det du trenger. Igjen og igjen dukker disse minnene og bildene av barna opp i tankene mine. Jeg klarer ikke å slutte og tenke på dem. Hvordan har dem det nå? Hva gjør dem? Savner dem meg slik som jeg savner dem? Når skal jeg få se dem igjen? Jeg blir sliten av alle disse tankene, men samtidig har jeg mange gode minner og opplevelser sammen med dem. Så det er gode tanker heldigvis. Nå som vi driver med informasjonsarbeid på diverse skoler og forteller om våre naboer og alle barna i nabolaget og på skolen, blir savnet enda sterkere. Det er godt å minnes og huske på dem, men samtidig vondt for jeg vet ikke når jeg vil se dem igjen. Hvor lang tid vil det ta før jeg kommer tilbake til dette flotte og berikelige landet fullt av hjerterom, varme, gjestfrihet og fred. Ja, jeg har nok blitt stukket av Afrika basillen, men hvem blir vel ikke det som har vært i Afrika. Dra dit selv så vet du hva jeg snakker om. Åh, jeg savner dem sånn.

Elsk din neste som deg selv!

Heisann! Tiden jeg har hatt hjemme i Norge (2 uker) har vært en tid med tanker, savn, minner og noen bekymringer. Det er vanskelig å adoptere den norske kulturen igjen. Jeg har nok noe av den fremdeles i meg, men allikevel føler jeg meg mer som en tanzanianer enn en nordmann. Når man har levd 100% i den tanzanianske kulturen i tilsammen 7 måneder i strekk, gjør det selvfølgelig noe med deg. Den enkle, primitive levemåten der det materielle er uviktig. En varm kultur der du møter mennesker over alt rundt deg seg som hilser og tar sin tid på å bli kjent med deg. En stor respekt for de eldre som gir dem høy verdighet og trygghet i samfunnet. Barna som tar tidlig ansvar i hjemmet og som har en utmerket oppførsel ("englebarna"). Hvor enn du går møter du mennesker med åpne armer som ønsker deg velkommen inn i deres liv og deres hjem. Karibu (velkommen) er det velkjente ordet som du hører 1000 ganger i løpet av en dag. Ikke nok med det får du også høre karibu tena (velkommen igjen) hver gang du forlater en butikk, et hjem eller kun et enkelt menneske. Gjestfrihet skal det ikke stå på i Tanzania. Den tanzanianske atmospheren der du kan slappe av og ikke bekymre deg for noe. God will take care of you. You dont need to worry. Hakuna matata (ingen bekymring) hadde blitt en del av meg i Tanzania og det er fremdeles en del av meg, men på en eller annen måte blir jeg påvirket av den norske kulturen. Vi bekymrer oss alt for mye, og vi føler at vi må prestere og lykkes i det vi drivere med. Det hjelper ikke bare å gjøre ditt beste hvis det ikke er bra nok. Tror du forstår akkurat hva jeg mener dersom du er nordmann. Hvorfor skal vi se på hverandre på leting etter å finne feil og hva slags person du er. Hvorfor kan vi ikke bare respekter hverandre slik vi er skapt og elske hverandre for den vi er. Jeg ber om at Jante Loven forsvinner fra Norge, for jeg ser at denne loven ødelegger mange av oss. Den tynger oss ned og vi lever så og si fullt og helt ut i fra den. Tro det eller ei. Jeg har en bønn om at vi nordmenn kan forandre vårt syn på hverandre og bli mer frie mennesker som kan elske seg selv og andre. Ingen er perfekte og du trenger ikke å streve etter å bli perfekt. Vær deg selv og det er bra nok. Ikke la noen andre få deg til å tro at du ikke strekker til eller at du ikke skal tro at du er noe. Det står i Bibelen at det største budet er at du skal elske din neste som DEG selv. Men desverre glemmer vi ofte oss selv...

En varm velkomst :)

Da jeg kom fram på Gardemoen, hadde hele familien møtt opp, i alt 5 søsken, mamma og pappa, svigerinne, nevø, og 3 venninner. Der stod de og tok vel imot meg med rop, fløyte, flagg, såpebobler, ballonger, pakker, kort, og mange varme gode klemmer. Den beste velkomsten jeg kunne ha fått!!

Back in Hald

All the norwegians are now back in Hald and Im trying to live like a norwegian again. Its some how difficult, but I will manage. The good and wonderful atmosphere is still here in Hald!!