Bilder å sjå på

Ole Jørgen og meg i påskesola. Litt sinte, men ellers er alt bra.
Nevøen Jonatan

Simba, Sebastian og Jonatan

Sebastian, Jonatan og barnevogna

Mamma og lillesøster på besøk :D

Fredag 3 april tok lillesøster Vilfrid og Mamma Edel turen for å besøke meg i Kirkeveien 104 A. Siden det er snakke om ei søster som er shopping frelst og ei mor som er et wannabee bymenneske, så var det ikke vanskelig å få en slik happening til å forekomme. Lørdag 4 april tok Mamma og jeg en lang tur rundt i Oslo, mens Vilfrid brukte sin tid i Oslo's Shoppinggater, Bogstadveien og Karl Johan. Men det var greit for mamma og jeg siden vi var lite interessert i den slags. "Smaken er som baken, den er delt i to", som mormor pleier å si.

Her hopper vi litt. For nå befinner vi oss nemlig på Thai restauranten Yaya`s i Bogstadveien. En spennende restaurant som er berikt på Thailands flotte natur og begivenheter. Vegger lagd av sukkerrør, Palmer, elefanter, reagge musikk, lyder av bekker som renner og dyr som synger i lufta, kaldt vann i slangen på doen, og Bob Marley hengende på veggen. Maten vi bestilte bestod av ris med en gryte lagd av kokosmelk, grønnsaker, grønn chili og svin. Hmm, maten smakte, men var en smule sterk for mor og Vilfrid som ikke er vant til slik eksotisk mat. Dermed gikk det ned 2 mugger med vann og et vinglass. Dessuten ble det tilsammen to doturer på Vilfrid i løpet av måltiden. Men koselig var det uansett og de fikk en spesiell opplevelse på Yaya's.

Vilfrid har her gjort seg klar for en dag med shopping, mens jeg har kledd godt på meg med vinterkåpa mi, siden Oslo været ikke holder værvarselet om blå himmel og fint vær. Dessuten var jeg forkjøla.

Mamma er ikke av dem som setter seg ned med en kaffekopp og en avis dersom hun ser at her er det noe som kan gjøres. PS. Selv om hun er den fødte kaffekjerringa! Neida, hun begynte å rote i den svære bokhylla vår, som faktisk brer seg over hele den lange veggen vår i stue. Her finner du alt fra "synden i Sverige" til Bibler på mange forskjellige språk. En spennende vegg, men litt trist å se på. Mamma fikk fjernet mange bøker og gjemt dem på helt utrolige steder som jeg aldri hadde tenkt på. Dermed fikk vi flere åpne hylle som vi kunne bruke til pynt takket være mamma!!

Vilfrid har fått skjønnhetssøvnen sin og er snart klar for en dag med shopping. Man trenger å være uthvilt til den slags! Jeg kan tenke meg at det er ganske mange kalorier som blir brent på en slik dag. Nemlig! Og derfor er det jo bra å komme seg på shopping. God trening er det også!

Asta la Vista Baby!

Ridderrennet på Beitostølen

Det 46 ridderrennet gikk av stabelen uke 13 - 2009, og det var en forrykende innsats fra både deltakere og ledsagere. Elevene på NIH fikk oppleve unge og gamle, alt fra mellom 15 til 88 år, som kastet seg ut i skiløypa og alpintbakken enten man var svaksynt, blind, bevegelseshemmet eller aldri hadde prøvd å stå på ski før. Deltakerene var fra 9 ulike land og det ble snakket ulike språk under arrangementet.

Jim, min deltaker fra London, hadde aldri stått på ski før. Han var en svaksynt 47 år gammel mann som var klart bestemt på at langrenn var noe han ville lære seg. Balanse var den første og største utfordringen. Det ble visst noen stygge fall i løypa, men han stod på og gav seg aldri. Det var godt å kunne få lov til å være til hjelp i skisporet og bety noe for deltakerene. Å se mennesker med et handicap og samtidig være vitne til viljen og motivasjonen i hvert stavtak og fraskyv selv om det var alldeles så tungt, gav inntrykk på meg. Man kan mangle bein, armer, øyne osv, men allikevel være god i en idrett. Gleden som deltakerene viste på ridderrennet av bare det å delta var bemerkelsesverdig.

Jim og jeg hadde en fantastisk uke sammen på Beitostølen, i skiløypa, i snøen, på dansegulvet og i baren. :D Han kom jo fra London. Denne uke har fått meg til å tenke mer på hvor viktig det er å sette pris på livet uansett omstendighetene. Ting kan se mørkt ut, men det er vi selv som bestemmer hvordan vi løser "problemet".

Søndagskaffen er nu klar!!

Ei dame på gamlehjemmet i Stange lærte meg ei sang for 2 år siden, som ennå sitter godt og dypt i meg. Så hver gang det var kaffe så sang hun:

"Kaffen er den beste drikk, av alle jordiske drikker. Den styrker kroppen, den styrker sjelen. Helt fra hodet og ned til hælen. Halleluja, hvis vi får noe da..."

Søndagskaffen nærmer seg her i Kirkeveien 104. Og jeg må si meg enig i at den kaffesangen passer ypperlig for å være en kaffetekst. Men glem ikke Fair Trade Kaffe når kaffe først skal drikkes!!

Men det er ikke mitt ansvar!

Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv de siste dagene som har gått. Jeg vet om mennesker som trenger en ekstra hånd og en ekstra støtte økonomisk. Men hvem er det egentlig som skal gi dem denne ekstra hånden eller noen ekstra penger? Bør jeg la det gå gjennom en organisasjon eller er det bra å støtte enkelt mennesker?

Jeg kjenner en familie i Tanzania med de flotteste barna jeg noen sinne har møtt. 4 fantastiske barn men som brått mistet faren sin høsten 2008 på grunn av diabetes. Nå må de leve trangt økonomisk, og huset som de bor mangler både dør og vinduer. Mor må jobbe fra tidlig om morgenen til sent på kveld for å få ting til å gå rundt.

Igår mottok jeg en melding fra Mor der hun lurte på om hvor mye penger jeg hadde sent til henne i det brevet hun mottok av meg sammen med et kort og noen bilder. Sannheten var at jeg ikke hadde sent noen penger, kun et kort og noen bilder. Det gjorde vondt å høre at hun hadde forventet å få penger og jeg kjente at jeg mistet lysten til å hjelpe etter jeg leste den meldingen. Det å be om penger og forvente å få penger er jo egentlig ikke akkurat høflig. Men er det ikke skummelt hvis en slik oppførsel skal forårsake at jeg velger og ikke hjelpe? Ja, jeg blir skuffet og trist. Det er slitsomt å få slike spørsmål, men for Guds skyld...de trenger jo pengene!!! Jeg begynner å bli lei mine tanker akkurat rundt det spørsmålet der. Er det mitt ansvar å hjelpe? Er det riktig å hjelpe? osv...

For det første så lever vi i en verden. En verden full av urettferdighet med mennesker med ulik levestandar. Jeg, ei norsk jente på 21, lever mitt glade liv i Kristiania. Ingen bekymring, alt er trygt, og framtiden ser lys ut. Penger har jeg nok av, og hvis jeg trenger mer hjelp kan jeg bare ta kontakt med familie, venner eller staten. Alt ordner seg for snille piker. Oh yeah! Og at på til skal JEG begynne å tenke på andre mennesker fra et helt annet kontinent. Vet dem ikke at jeg er student og at jeg ikke har en fast inntekt?! Og så vil de at jeg skal ta ansvar for at de skal få bygd ferdig huset, få sendt barna på skole og at maten blir satt på bordet! Men det utrolige er at jeg faktisk kan være den personen som kan gi dem den hjelpen de trenger. Jeg har pengene, jeg har muligheten og de er mine venner. Student unnskyldningen strekker ikke til når jeg velger å bruke studiepengene mine på meg selv og "jenteting" jeg virkelig ikke trenger. Den egosentriske tankegangen tar knekken på meg, og jeg skammer meg over at jeg er for selvopptatt og stolt. Jeg vil ikke gi penger til mennesker som forventer å få penger!! Hva er det for noe snakk?! Kanskje de som forventer å få penger er de som virkelig trenger å få penger? Alle disse unnskyldingene som vi kommer med strekker ikke til når det gjelder bekjempelse av fattigdom og nød. Og jeg er blant dem som kommer med disse teite unnskyldingene. Jeg er blant dem som vil gi til mennesker som ikke forventer noe. Jeg er blant dem som vil ha god samvittighet. Jeg er blant dem som ikke liker å ofre min dyrebare tid på ting som ikke kommer meg til gode. Jeg er håpløs, men jeg håper og trur jeg kommer til å bli bedre. Det vil jeg i hvertfall! Det finnes kun en verden, og i den verden lever vi som søstre og brødre. Om vi vil det eller ei!

En himmelsk skitur!

Kristine, ei solstråle i klassa, og jeg kom oss ut i det praktfulle vinterværet i går tidlig. Som dere kan se så står det ikke på været for å si det sånn. Godt å bo i Oslo i disse dager :) Vi kom oss ut i løypa og bestemte oss for å gå over sognsvann, et lite vann rett utenfor Norges Idrettshøgskole. Det ble mye knipsing og leking ute i det fri. Etter en halvtime fant campet vi på den enseste øya ute i Sognsvann. Der satt vi oss ned. Lagde en fin benk å sitte på ved hjelp av skia våres, også tok vi fram appelsin og nøt sola som traff oss midt i vårt vakre åsyn. Oh, lovely!

Plutselig hadde klokka gått fra oss, og vi måtte pakke sammen appelsinskalla og traske den korte strekningen tilbake til skolen. Alt i alt regner jeg med at vi nådde toppen 800 m på denne skituren. Det skulle lissom være en oppgavetime der vi selv skulle øve på klassiskteknikk. For å si det sånn, så lignet det mer en god gammeldags søndagstur enn trening på klassiskteknikk. Men det var en heidundranes bra tur!! Maken til fint vær, godt føre, sognsvann på sitt beste og skiløyper som skriker etter oppmerksomhet har jeg aldri vært borti. Begynn på NIH, så får du gratis med vinteropplevelser tur etter tur. Slår aldri feil!

Endelig er vinteren her!

En kald morgen. Gradestokken viser minus 15. Den varmeste ytterjakken blir valgt blant de flere jakke alternativene ei norsk jente har. Lue. Skjerf. Votter som tante har tova. Ullvangsokker. Stilongs. Vintersko. Hm, så var det å komme seg ut av den gode varme leiligheten. Kulde møter meg. Det biter i kinna. Oslo-menneskene går stivere syns jeg. Ingen bevegelse i armene under gangen. Armene tett inntil kroppen. Hodet litt ned. Men beina går fort. Veldig fort. Håret blir grått. Også øyenbryna. Alle blir gamle. Morsomt :D

Skoledagen starter. Langrenn klassisk står oppført på timeplanen etter matpausen. Tar på meg masse klær. Vil ikke fryse. Værste jeg vet! Godt innpakket. Tar med meg skiene og stavene og kommer meg ut i det fine vinterværet. Solen lager masse diamanter og krystaller i snøen. Praktfullt. Mange mennesker i skiløypa. Solen skinnner og skinner. Varmen stiger. Må få av meg klær. Var det ikke 15 minus idagmorres? Kan ikke være mer enn toppen 5 minus nå. Nydelig vær og skiføre. Fryser ikke. Vil at timen aldri skal ta slutt. Nyte været og vintern i skiløypa. Godt å være norsk! Vinter! Endelig!

Mange klager. For kaldt. Trafikken stopper opp. Masse snø. Få det bort! Gravlagte biler. Trikker og t-baner som står stille. Forsinkelse. Våte klær. Fryser. Oppgitte mennesker. Ingen ting fungerer! For sent til jobb og skole. Håpløst. Håpløst.

Må smile. Ah, dette har vi godt av. Vi kan ikke ha kontroll på alt. Trur nordmenn ikke takler å miste kontroll. Morsomt. Mange reaksjoner. Men ett vet jeg, jeg er glad for at vinteren er her. Om jeg så må fryse litt. Jeg er nordmann. En ekte nordmann. Nyt snøen mens den ennå er her. Kle deg godt. Ta med venner ut i vinterværet. Lek i snøen. Gå på ski. Ta akebrettet opp i de bratteste bakkene. Lev livet som en ekte nordmann. Livet er herlig. Kjenn på følelsen. Smil. Le. Gled dere over vintere!